Utstillingsplakat, Runar Drønen / Byline AS

Se filmen det abstrakte kabinettet

Utstillingen bygger på et spennende utstillingskonsept fra mellomkrigstidens Tyskland. Det var spesialdesignet for å vise den moderne abstrakte, nonfigurative kunsten. Vi har gjenskapt det abstrakte arkitekturkabinettet.

Det abstrakte kabinettet

I 1927 ble det åpnet et spesielt utstillingsrom ved Landesmuseum Hannover i Tyskland. Rommet ble kalt Det abstrakte kabinettet og var et spesialdesignet rom for utstilling av den nye moderne kunsten som var i sterk

Se reklamefilm for utstillingen

fremvekst i mellomkrigstidens Europa. Rommet ble konstruert etter dynamiske prinsipper og optiske virkemidler, med bruk av datidens nyeste teknologi og materialer.

Fra Hannover til Moss

Alexander Dorner, direktør for kunstsamlingen i Landesmuseum, hadde lenge vært opptatt av å skape ”et levende museum”, der utstillingene skulle gjenspeile ”tidsånden” samtidens kunstverk representerte. Han ga oppdraget om å utforme rommet til den russiske kunstneren og arkitekten El Lissitzky, som året før hadde laget et rom for konstruktivistisk kunst på den internasjonale kunstutstillingen i Dresden.

Avdelingsleder Morten Skadsem forteller om utstillingen

Moss by- og industrimuseum har latt seg inspirere av Det abstrakte kabinettet og ideene som lå bak det. Vi har derfor bygd et arkitekturkabinett på vel 20 kvadratmeter over samme lest, ikke som en kopi, men som en inspirasjonskilde til et rom for interaktiv formidling av funkisarkitektur fra 1930-tallet i Moss.

Vårt kabinett er dermed et rom fylt med modernistisk arkitektur i stedet for modernistisk kunst. Fordi det var den samme tidsånden som lå til grunn for synet på både den abstrakte kunsten og arkitekturen, er vi i tråd med intensjonene til Dorner og Lissitzky. ”Det abstrakte kabinettet” skulle gjengi den nye virkelighetens skapende pulsslag. Det samme er våre intensjoner med vår utstilling av modernistisk arkitektur.

Mellomkrigstiden
Mellomkrigstiden var preget av en optimisme og tro på fremtiden. Mye av det nyskapende og spennende som skjedde innenfor arkitektur, design og billedkunst fikk lov til å blomstre. I særlig grad ble det gitt rom for dette under den tyske ”Weimarrepublikken”. Bauhaus-skolen, under ledelse av den tyske arkitekten Walter Gropius, var en pådriver i utviklingen av en helhetstenking mellom kunst og teknologi. Disse ideene inspirerte også mange av de norske arkitektene. Gjennom modernistiske arkitekturprosjekter med nasjonal tilpasning, bidro de til å ”bygge” det moderne Norge. ”

Situasjonen i Norge på 1930-tallet var en sammensatt tid. Den var preget av høy arbeidsledighet og krise, men også industriell vekst og velstandsutvikling. Det var oppsving i byggebransjen, og det ble bygd moderne fabrikker og villaer for de velstående, men også boliger for ”folk flest”.

Arkitkturkabinettet
I vår utstilling om funkisarkitektur i Moss viser vi eksempler på bygg innenfor ulike kategorier som boliger, forretningsgårder, industribygg og offentlige bygg. Fordi utstillingsarealet vårt bare er på vel 20 kvadratmeter, har vi valgt å presentere et utvalg av sentrumsnære bygninger som ligger innenfor gangavstand til museet. Det er dessverre derfor mange interessante bygninger vi ikke har fått med i denne omgangen. Da arkitekturkabinettet vil være en permanent installasjon i museet, vil vi kunne vise disse på et senere tidspunkt. Hensikten med kabinettet er at det skal være en arena for formidling av viktige epoker innenfor arkitekturhistorien og byplanutviklingen i Moss.

Utstillingens hovedmateriale er arkitekturtegninger. Tegningene består av skisseutkast, arbeids- og presentasjonstegninger. Alle disse tegningstypene ble brukt i prosessen fra idé til ferdig utkast, og gjenspeiler litt av arkitektenes arbeidsmåte og hverdag på 1930-tallet. Det har vært lagt vekt på å presentere bygningenes form, konstruksjon og materiale.

Tegningene tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og Moss kommune ved Kommunal avdeling plan, miljø og teknisk. Noen tegninger som angår mossemøllenes silo er utlånt fra Lantmännen Cerealias arkiv i Moss.

Fotografiene i utstillingen tilhører Sprengel Museum Hannover, Niedersächsisches Landesmuseum Hannover, Norsk Teknisk Museum, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Østfold fylkes billedarkiv, Moss by- og industrimuseum og privatpersoner.

Kilder
En viktig kilde til historien bak hvert enkelt prosjekt i Arkitekturkabinettet har vært de kommunale byggesaksdokumentene, arkitektenes egne beskrivelser i tidsskriftet ”Byggekunst”, samt tidligere byarkitekt Ragnar Hagens upubliserte manus til arkitekturguide for Moss år 2000.

Viktige kilder til forståelsen av ”Det abstrakte kabinettet” har vært diverse tyske artikler og utstillingskataloger, samt tilgang til Alexander Dorner-arkivet i Sprengel Museum Hannover og Statsarkivet i Hannover.