Se film om Hvalerskøyta Takaka
Losbåt og Hvalerskøyte, fotografert på Hvaler ca. 1900-10. Fotograf ukjent / Østfold fylkes billedarkiv. ØFB.1981-914
Museet har i sine samlinger flere større og mindre åpne og dekkede båter, de fleste oppbevart på land. Av de mindre båtene rommer samlingen en seilsjekte, en elvebåt samt en rekke eker (prammer) av ulik karakter. Av de større båtene er det Hvalerskøyta som utmerker seg, men museet har også en spjærøykrysser og ei risørskøyte.
Hvalerskøyta
Den sagnomsuste Hvalerskøyta var viden kjent for sine fortreffelige egenskaper på vannet. Den var både sjødyktig og hurtiggående. I fiske, losfart, frakt og lystseilas var denne klinkbygde båten de fleste andre overlegen. Det var ikke minst losenes behov for solide båter som satte store krav til farkosten og som trolig var en viktig drivkraft i utviklingen av gode båter. Losvirksomhet var et utsatt yrke da de åpne båtene lett fyltes med vann. Overgangen til dekkede båter reduserte drukningsstatistikken betraktelig. Det er usikkert når Hvalerskøyta fikk dekk, men det skjedde trolig rundt 1840. Da Hvalerskøyta ble dekket, fikk den den utformingen vi kjenner i dag, og det var også da den fikk sin berømmelse. Hvalerskøyta seilte seg til topps i flere landsregattaer: Bergen 1865, Stavanger 1868, Arendal 1878 og Kiel 1895.
Da Colin Archer i 1880-årene lanserte sine kjente losskøyter og lystbåter, var de i prinsippet en videreføring av Hvalerskøyta. Han besøkte brødrene Olsens båtbyggeri i Kjellvika på Spjærøy hvor han tok mål og gjorde sine beregninger.Kystmuseet har i dag tre hvalerskøyter i sine samlinger. Den ene er en seilskøyte, de to andre har fått satt inn motor. Da motoren kom i 1906, var det flere som fikk installert dette i skøytene sine ved å fjerne den øverste bordgangen og heve dekket. Men skøyta mistet da mye av sin stabilitet og smidighet på sjøen, og Risørskøyta tok over den ledende posisjon på havet.
Se kartet i Google Maps
18. desember, 2010kl. 15:54(#)
Hei . Jeg er usikker om jeg har tatt over et problem. Det dreier seg om en båt , siste eier oppgjør båten å være bygget i 1886 men det er ikke dokumentert. Skrog lerk på eik ca. 28 /30 fot . Det sitter en av de nyeste FM motorer i den så den må mulig komme fra Norge før den ble solgt til Danmark. Skrog å rigg / seil anser jeg som i god bruks stand sdene båten nylig flere ganger har krysset Kattegatt å det også i sterk kuling. Båten ligger ved Gokastad kystlag Sandefjord i dag. Jeg selv har for mange verneverdige fartøyer å Gokstad kystlag må prioritere mellom prosjekter . Først er det å vite er det en Hvaler båt eller er det en Koster bygget båt . Er det en Koster har jeg ingen ansvar men er det en Hvaler bør båten få ny eier .
Med vennelig hilsen.
Arne Gundersen
21. desember, 2010kl. 09:59(#)
Hei. Ut fra det du skriver, er det ikke mulig å si om det er en Hvaler- eller Kosterbåt du har. Nå er jo de to båttypene ganske like, men så er de da også utviklet innenfor samme kulturhistoriske område, de skilles mest ad i detaljer. Aller helst burde man vært og sett båten, men det er ikke så enkelt å få til det. Hvis du sender meg noen bilder av den, skal jeg se om jeg kan hjelpe deg videre. Du finner min epostadresse under Kontakt oss/Ansatte. Andre som kan være til hjelp, er folk ved Norsk Maritimt Museum og Föreningen Allmogebåtar i Sverige (www.allmogebatar.nu).
Vennlig hilsen
Morten Skadsem
avdelingsleder Kystmuseet Hvaler
4. januar, 2011kl. 19:03(#)
Ja da skal jeg sende dere noen bilder av båten. Vi realiserte jo Tenvik båten både med oppmåling av den originale å bygging av en kopi her på Gokstad kystlag. Disse båtene er jo i familie på en måte så det er interessant dersom vi greier å finne opprinnelsen til denne båten jeg har nå ,eventuelt se om det kan finnes en bevaringsplan for den På hvem side av Oslofjorden den eventuelt finner sin havn er av mindre interesse for meg dersom den er bevarings verdig.
MVH
Arne Gundersen