Lysstøping med fåretalg. Formidlingskonsulent på Norsk Folkemuseum, Marit Odden og formidler ved Borgarsyssel Museum, Hilde Serine Krogtsad. Foto: Espen Nordenhaug.

Spill film

Torsdag 13. oktober møttes tre ivrige og optimistiske damer i Kantskjærerboligen på Borgarsyssel Museum, med det som mål å støpe lys på gammelmåten, med fåretalg. De tre damene var: formidler på Borgarsyssel Museum, Hilde Serine Krogstad, formidlingskonsulent på Norsk Folkemuseum, Marit Odden og husflidskonsulent i Østfold, Bjørg Lundeby.

Hvorfor støpe lys av fåretalg i stedet for av stearin? Det var fra fåretalget man før stearinens tid støpte og dyppet de fineste lysene. I og med at vi alle tre er opptatt av å formidle fordums juletradisjoner, mente vi at i stedet for bare å fortelle om talglysstøping burde vi også prøve det.

Fåretalg. Foto: Espen Nordenhaug.

Fåretalg fikk vi fra Nortura, som syntes prosjektet hørtes så spennende ut at de gjorde et unntak for oss og tok vare på talgen.

Da vi ikke hadde klart å spore opp noen som hadde prøvd lysstøping med fåretalg, støttet vi oss med stor tiltro til Hanna Winsnes sin beskrivelse i Lærebog i de forskjellige Grene av Husholdningen fra 1845. I beskrivelsen står det blant annet: “Alle Talgstykker maa skrabes og renses vel, før de smeltes; det afskrabede bruges siden til simplere Lys.”. Vi startet derfor opp med nettopp å rense talgen for hinner, kjøttrester og blod. En jobb som slett ikke var så ekkel som vi hadde trodd på forhånd.

Vi tolket Hanna Winsnes dithen at smeltingen skjer i et sterkt kar “arbeidet af fast Veed og med gode Baand”, og ved at “Denne Formen sættes da i et andet større Kar, der fyldes med varmt Vand for at holde Talgen varm”; et vannbad. Totalt hadde vi bortimot 1 Bismerpund (i underkant av 6 kg) med renset talg. Etter hvert som vi renset talgen ble den lagt i et metallspann som vi stod oppi en kasserolle med vann. Vannet kokte og vi ventet spent på at talgen skulle smelte. Timene gikk, men talgsmeltingen gikk uendelig sakte, og etter fire timer virket det som om prosessen stoppet opp. Hadde vi gjort noe galt?

Kantskjærerboligen på Borgarsyssel Museum i nydelig høstvær. Foto: Espen Nordenhaug.

Dyppede og støpte lys var forbeholdt spesielle anledninger, og var en viktig del av julefeiringen. Ifølge folketroen var det derfor mange hensyn å ta i forbindelse med lysstøpingen. 25. november var merkedag for “Kari med rokken”, og det var nå man skulle spinne veker til lysene. Vi hadde ikke tid til å vente helt til 25. november med lysstøpingen, men satset på at det likevel ville gå bra. Helst skulle lysene lages på stigende måne. Da ville de vare lenger. Onsdag 12. var det fullmåne. Vi gikk dermed i gang med lysstøpingen på minkende måne; et dårlig utgangspunkt. Heldigvis var det klarvær, noe som skulle sikre fine lys. Kvinnene måtte under arbeidet med lysstøpingen være blide og i godt humør, for at de ferdige lysene skulle brenne rolig og ikke sprake. Fra Rømskog het det også at man heller ikke måtte være for mette når man drev med denne type arbeid. Skulle man være uheldig å rape eller slippe andre lyder fra seg, ville nemlig lysene da ha lett for å sprake og ryke. Begge disse forutsetningene oppfylte vi til punkt og prikke: Vi var blide og lystige – ikke sultne og ikke mette.

Til tross for at det meste ifølge folketroen dermed skulle ligge til rette for et godt resultat, mislyktes vi. Mesteparten av talgen hadde etter fire timer begynt å anta en stadig mindre tiltalende form; gråaktig og dissete. Hva var galt? Hadde talgen vært for kald da vi la den oppi kjelen? Den kom rett fra kjøla da vi startet med rensingen. Hadde vi hatt for mye talg i spannet på en gang? Hadde vi kuttet den for lite opp? Brukt for sterk eller svak varme? Skulle den kanskje ikke smeltes i vannbad? Spørsmålene var mange, og verken Hanna Winsnes eller gammel folketro ga svar.

Vi håper nå at noen av dere som leser dette kan hjelpe oss videre. Vi har ikke tenkt å gi opp, og satser fortsatt at vi skal få til vakre talglys.

Har du opplysninger som kan hjelpe oss? Ta kontakt med Hilde Serine Krogstad på Borgarsyssel Museum på e-post hilkro@ostfoldmuseene.no eller telefon (sentralbord) 69 11 56 50.

Tekst: Hilde Serine Krogstad.

Lignende innlegg:

1. Fra åpningen av utstillingen “Uhørte stemmer og glemte steder”
2. Åpent friluftsmuseum
3. Museumsbutikken på Borgarsyssel Museum