
For å få med seg alle bunndyrene som lever både lavt i vannsøylen og gjerne graver seg ned i bunnen, bruker man sparkeprøve. Her sparker man sedimenter inn i håven. Foto: Ragnar Kasbo.
I november har Kanalmuseets egen biolog, Ingvar Spikkeland, vært ute på feltarbeid i Haldenvassdraget for å undersøke det biologiske mangfoldet. Dette blir gjort for å få et inntrykk av vannkvaliteten i vassdraget, da Norge har forpliktet seg til EUs vanndirektiv, som medfører at vi skal ha god kjemisk og økologisk vannkvalitet i alt ferskvann i Norge innen utgangen av 2015.
Biologisk kartlegging har foregått i vassdraget siden 2008, og i år er man på tredje runden av undersøkelser i utvalgte bekker, elver og innsjøer. Den siste rapporten over miljøforholdene etter årets feltarbeid, blir utarbeidet i disse dager. Grunnen til at man velger å undersøke det biologiske mangfoldet i vassdraget relatert til vannkvalitet, er at man gjennom kunnskap om hvilke arter som lever/overlever får et kriteriegrunnlag til å kunne fortelle om vannkvaliteten. Et rent vann, gir grunnlag for større overlevelsesevne til flere arter. Noen arter må ha spesielle krav innfridd for å kunne overleve, mens andre arter er mer tolerante. Undersøkelse av hvilke arter som finnes, gir oss andre svar enn hva kjemiske analyser av vannet alene kan fortelle.
Den største miljøutfordringen i vassdraget i dag er relatert til de store jordbruksarealene nord i vassdraget. I Bjørkelangensjøen har man store algeoppblomstringer om sommeren, på grunn av avrenning av næringsstoffer fra jordbruket og sanitæravløp fra befolkningen. Fra Ørje og sørover er forholdene merkbart bedre, og Femsjøen benyttes som drikkevannskilde av Halden kommune.
Ønsker du mer informasjon, besøk www.haldenvassdraget.com, her finner du informasjon om vanndirektivet spesielt relatert til Haldenvassdraget. Den nye rapporten blir også bli lagt ut her.

Denne "sleden" drar man etter båten og fanger bunndyr som lever på bunnen av innsjøen. Foto: Ragnar Kasbo.





Se kartet i Google Maps
