Maria Melhus, Danielle Kristiansen og Ronja Jacobsen fikk prisen for den mest crazy idéen. Foto: Trine Gjøsund

8. klassinger fra Bytårnet, Verket og Nøkkeland skoler i Moss stakk av med seieren i den årlige industridesignkonkurransen i Moss. Oppgaven denne gang var å designe en nyskapende og gjerne multi-funksjonell nattbordlampe. Vinnertegningene viser at det ikke har blitt spart på kreativiteten. Moss by- og industrimuseum hadde gleden av å dele ut premier for henholdsvis lureste idé, fineste illustrasjon og mest crazy idé.

Lillian Huynh, Sol Marie Ronæs, Maren Ileby Wessel Fredriksen og Aleksander Haug fra Bytårnet skole stakk av med prisen for den lureste Idéen med «Vaktlampen». Foto: Trine Gjøsund

Det årlige industridesignprosjektet for 8. klassingene i Moss er et samarbeid mellom Den Lokale Kulturelle skolesekken, Østfoldmuseene – Moss by- og industrimuseum og Hareide Design.

Elevene får oppleve et lærerikt foredrag om industridesign av designeren Einar Hareide etterfulgt av omvisning i museet med fokus på lokal industridesign. Deretter blir elevene invitert til å delta i en designkonkurranse.

Anna Gargul, Lili Ho Nguyen og Julianne Lyby fra Verket skole fikk prisen for fineste illustrasjon med sin feminine jentelampe. Foto: Trine Gjøsund.

Som i de foregående årene var det også denne gangen mange elever som deltok i konkurransen og leverte tegninger med fyldige tekniske forklaringer. Juryen, som består av designere i firmaet Hareide Design, fikk en tidkrevende men spennende oppgave.

De tre verdige vinnerteamene er denne gang fordelt på Bytårnet skole, Verket skole og Nøkkeland skole.

Lillian Huynh, Sol Marie Ronæs, Maren Ileby Wessel Fredriksen og Aleksander Haug fra Bytårnet skole stakk av med prisen for den lureste idéen med «Vaktlampen»

Anna Gargul, Lili Ho Nguyen og Julianne Lyby fra Verket skole fikk prisen for fineste illustrasjon med sin feminine jentelampe

Maria Melhus, Danielle Kristiansen og Ronja Jacobsen fikk prisen for den mest crazy idéen.

Tekst: Trine Gjøsund

Olav Vesaas. Foto: Samlaget

Olav Vesaas gjester Elingaard Herregård torsdag 23. februar for å åpne vårsesongens litterære salonger. Olav Vesaas er sønn av Tarjei og Halldis Moren Vesaas, og denne kvelden vil han snakke om oppveksten, om foreldrene og om bøker. Han vil også lese fra et utvalg av foreldrenes tekster.

Olav Vesaas er forfatter, journalist og har jobbet mange år i NRK.

Det blir enkel servering.

Billetter kan reserveres ved å kontakte Christine Lande på Fredrikstad Museum.
Tlf: 69 30 40 40
Epost: chrlan@ostfoldmuseene.no
Det er også mulighet for å kjøpe billetter ved døren, men vær oppmerksom på at det er begrenset antall.

Tid: Torsdag 23. februar, kl. 19.00. Dørene åpner 18.30
Sted: Elingaard Herregård, Elingårdsveien 33, Onsøy
Pris: 150,-

Elingaards Litterære Salonger arrangeres i samarbeid med Litteraturfestivalen Ord i Grenseland. Vårens salonger avholdes den siste torsdagen i måneden i februar, mars og april.

Fisken i akvariet på Kanalmuseet har det nok godt om vinteren, men hva med fisken ute i vinterkulden? Foto: Camilla Bjerk Olsen

I museet har vi et stort akvarium med en sørv og to abborer, i tillegg til et lite akvarium med hvitfinnet steinulke. Når man går og mater fisken, kan begynne å lure på hvorfor fisken er så småspist om vinteren. Den har redusert inntaket fra å spise to- tre reker hver tredje dag til å spise tilsvarende hver tredje uke. Hvorfor er det sånn? Og hvordan har fisken det om vinteren når det er kaldt? Den har ikke en god og varm pels som beskytter mot vinterkulden. Har fisk i det fri problemer med å overleve på grunn av dårlig mattilgang og kulde?

Om vinteren søker fisk mot dypet når isen legger seg. Her holder temperaturen seg alltid på plussiden, og det finnes nok oksygen så lenge man holder aktivitetsnivået nede. Spesielt større fisker velger en rolig strategi, mens småfisk helst søker der isen ikke legger seg for å få nok surstofftilgang. Når fisken holder et lavere aktivitetsnivå trenger den også mindre mat, noe som passer godt overens med at den også spiser mindre.

Hvorfor har dypet alltid plussgrader?

Dette er fordi det tyngste vannet har en temperatur på 4 grader, og vannet her nede vil derfor ha denne temperaturen nærmest konstant så lenge vanndybden er over 5-10m. Når vann fryser utvider den seg, og massetettheten blir dermed også endret. Vann er en av de få stoffene der det faste stoffet har denne egenskapen, og is flyter dermed på overflaten; og legger seg ikke på bunnen av vannet slik det hadde vært hvis de fleste andre stoffer frøs.

Slik kan man godt si at fisk som holder seg på dyp under 5-10m ikke er vane med noen stort varmere enn 4 grader om sommeren, eller kaldere om vinteren.

Naturen er finurlig…

Toppdykker. Foto: Camilla Bjerk Olsen.

I museets naturhistoriske del har vi en monter som viser det rike fuglelivet ved Gjølsjø i Indre Østfold. Siden sjøen er en viktig trekklokalitet, finner man ulike fugler gjennom sesongen. Allerede i mars finner man store mengder sangsvaner og andre svømmefugler i de åpne råkene. En av fuglene du kan finne her er toppdykkeren.

Toppdykkeren er den største og mest vanlige dykkeren i Europa, men finnes få steder i Norge (Jæren, rundt Oslofjorden og i Trøndelag). De tilbringer det meste av tiden i vann, og er avhengig av næringsrike innsjøer og tjern med god tilgang på småfisk eller vannlevende insekter, og er derfor en karakterart for slike naturtyper. Slike innsjøer er kalkrike og har «undervannsenger» av tjønnaks og andre vannplanter. Det er kun noen få vann i Norge som tilfredsstiller disse kravene.

Den karakteristiske brune og svarte halskragen og de svarte øreduskene har toppdykkeren bare om sommeren. I vinterdrakt virker hodet nesten hvitt. Fuglene kan bli 10-15 år gamle.

Toppdykker hører til familien dykkere, og som navnet tilsier er dette fugler som er godt tilpasset dykking. De har strømlinjeformede kropper og føttene plassert langt bak, for å effektivisere dykkingen. Samtidig gjør denne plasseringen at de ikke beveger seg like enkelt på land. Føttene har svømmelapper, og ikke fullstendig svømmehud mellom tærne slik ender og lommer har. Fot- og tåledd har stor bevegelighet, og kan vris i alle retninger, og blir derfor brukt som både propell og ror. Siden de har små vinger, flyr dykkere tett over overflaten og trenger en kraftig spurt på vannoverflaten for å kunne lette. Dykkerne bygger flytende reir av plantedeler som ligger skjult inne i sivskogen godt beskyttet mot fiender og bølger. De lever av småfisk, vanndyr og planter.

Når de er i sitt rette element, vannet, har de nesten ingen naturlige fiender, men siden de er dårlige til å manøvrere i luften flyr de nesten bare om natten, for å unngå rovfugler. Faktisk er flygingsevnen så nedprioritert at vingene er det siste som vokser på ungene. Energien brukes i første omgang til å utvikle bein og dykkeregenskaper. Dykkere er monogame og kan holde sammen i flere år, men en skilsmisse kan inntreffe etter et mislykket hekkeår. Foreldrene bærer ungene på ryggen. Da er de mindre avhengig av reirplassen, og ungene er ikke like gode til å holde varmen i det kalde vannet som foreldrene. Foreldrene veksler mellom bæring av barn og å skaffe mat.

Nettverket for fiskerihistorie og kystkultur jobber med en rekke fellesprosjekter. Et av disse er redskapsprosjektet knyttet til fiskerihistorien, som har hatt som mål å skape en totaloversikt over viktige fiskerier i Norge. Kystmuseet Hvalers bidrag til dette prosjektet har vært dokumentasjon og innsamling av redskaper knyttet til skalldyrfangst. Siste skudd på stammen er en publikasjon av dokumentasjonsprosjektet som har kommet ut som hefte nummer fem i Østfoldmuseenes skriftserie; «Kongen av Hvaler. Hummerens betydning for et øysamfunn i Oslofjorden belyst gjennom redskapsinventaret ». På nettverkssamlingen ble det diskutert videre samarbeidsprosjekter, bl.a. hvordan man kan benytte seg av håndverkstradisjoner i en formidlingssammenheng. Slike fellesprosjekter er viktige for å belyse prosesser og historier knyttet til den norske kystkulturen.

Nettverket bidrar til markeringen av grunnlovsjubileet i 2014 gjennom publisering av skriftserien «Fortellinger om kyst-Norge». Til nå har det kommet ut syv hefter, og ytterligere syv hefter skal produseres før 2014. Heftene består av nasjonale rammefortellinger om utvalgte epoker og temaer i kystens historie. På samlingen på Hvaler ble det diskutert hvilke temaer som skal trekkes frem i de neste utgivelsene, samt fordelt ansvar for de ulike heftene. Heftene er å få kjøpt på Kystmuseet Hvaler. Utover dette presenterte ulike museer sitt arbeid med og formidling av kystkulturelle emner. Fra Østfoldmuseene redegjorde kystkulturkonservator Inge Bugge Knutsen for sitt arbeid med forvaltningsplanen for båter ved museet.

Av andre programposter kan vi nevne foredrag om havneutbygging og om sjøbuene på Hvaler samt en ekskursjon rundt på øyene. Mange kom langveisfra og hadde stor glede av å stifte nærmere bekjentskap med Hvaler og vår mangfoldige kultur. Professor emeritus Arne Martin Klausen guidet oss i vakre omgivelser i det fredete sjøbumiljøet i Kuvauen og orienterte oss om det spennende fiskerimiljøet i Papperhavn. Deretter beveget vi oss videre østover med stopp underveis, før ferden endte på Skjærhalden med lunsj på sjømatrestauranten Første Reis og besøk på Nasjonalparksenteret.

Det har vært spennende dager med nyttig utveksling av faglige perspektiver og viktige samtaler om videre arbeid med kystkultur og fiskerihistorie.

Arne Martin Klausen viser rundt blant de fredete sjøbuene i Kuvauen. Foto: Morten Skadsem, Kystmuseet Hvaler.Det har vært spennende dager med nyttig utveksling av faglige perspektiver og viktige samtaler om videre arbeid med kystkultur og fiskerihistorie.

Vibeke Nielsen ved Moss by- og industrimuseum inviterer til strikking i vinterferien. Foto: Trine Gjøsund

I vinterferieuken, fra tirsdag 21. februar til fredag 24. februar, inviteres barn og voksne til strikkekafè ved Moss by- og industrimuseum.

Strikking er i skuddet som aldri før. Det har blitt trendy for både jenter og gutter å finne frem strikketøyet, og mange snowboardere og andre tøffinger strikker i dag sine egne luer!

I samarbeid med Moss Husflidslag inviterer Moss by- og industrimuseum til Strikkekafé i museets lokaler. Moss husflidslag stiller med kyndige strikkelærere og i kafeen selges kaffe og vafler. I museumsbutikken selges garn og strikkepinner, men publikum kan gjerne ta med egne pinner og garn. En god mulighet til å lære seg å strikke!

Våre faste barneaktiviteter i Mølleutstillingen er også tilgjengelige i disse vinterdagene. Barna kan for eksempel prøve seg som møllearbeidere;  male mel på håndkverner, prøve mekanisk og pneumatisks korntransport, skli i sekkeslisken og spille møllespill.

Moss by- og industrimuseum ønsker både drevne strikkere og helt ferske strikkere  velkommen til koselig vinterlag på Moss by- og industrimuseum.

Velkommen

Gratis inngang for barn under 15 år.

Sko fra samlingen ved Fredrikstad Museum var gjenstand for registrering. Foto: Randa Arntzen

Torsdag 26. januar møttes en gruppe konservatorer fra Østfoldmuseenes avdelinger på Fredrikstad Museum for å starte registreringsarbeidet av en skosamling på Fredrikstad Museum.

Morten Aabø ved Fredrikstad Museum registrerer sko. Foto: Randa Arntzen

Deler av samlingen har tidligere vært utstilt i SGS sine kontorlokaler på Råbekken i Fredrikstad, og kom inn til museet i 2006 og 2009, da disse lokalene ble solgt.

Samlingen består av ulike skomodeller produsert ved Fredrikstadfabrikkene Glommen skofabrikk, Fredrikstad skofabrikk (Fresko) og Astra skofabrikk. Samlingen viser skomote fra 1912 da den første fabrikken ble grunnlagt, til 1968, da firmaet ble avviklet. Blant de rundt 100 parene finnes pumps i fiskeskinn, støvler i papir og sandaler i strutseskinn, samt andre tidstypiske modeller og materialer.

Gruppen samlet til faglige diskusjoner knyttet til registrering og merking av gjenstander. Foto: Randa Arntzen

Registreringsarbeid på tvers av avdelingene vil ruste oss til å gjennomføre små og store oppgaver som kan bli for store for en konservator alene. Arbeidet er også en del av forberedelsene til innflytting på nytt fellesmagasin. I løpet av de neste årene skal flere av Østfoldmuseenes avdelinger gjennom en stor flytteprosess, der deler av samlingene skal flyttes til Trollull Fellesmgasin. Før gjenstandene flyttes skal de revideres eller registreres. Videre skal de fotograferes og publiserer på nettsiden Digitalt Museum.no, der informasjon om gjenstanden og bildene blir tilgjengelig og der publikum selv er velkommen til å kommentere gjenstandene.

Gruppen skal møtes to ganger i måneden i 2012. Registreringsarbeid og innflyttingen på Fellesmagasinet er en stor og tidkrevende jobb, og med dette er vi godt i gang!

Tidligere Moss Dagblad typograf - Finn Olaf Nilsen Foto: Espen Nordenhaug

Tidligere Moss Dagblad typograf Finn Olaf Nilsen og tidligere journalist og fotograf i samme avis, Bjørn Wisth, tar de besøkende med på en aldri så liten reise tilbake i tid.  Til en tid da de tekniske utfordringene ved å lage en avis, var ganske annerledes enn i dag. Men: kanskje ble ikke kvaliteten særlig forringet ved at produksjonen foregikk mer manuelt?

Formen er “den gode samtalen” – og museets besøkende inviteres til å ta del i praten.

Vi ønsker velkommen til en hyggelig og uformell seanse!

Tid: Torsdag 23. februar – kl 1900

Sted: Moss by- og industrimuseum

For mer informasjon, kontakt:

Elisabeth Mysen, formidler; 69 20 52 74  www.ostfoldmuseene.no  www.facebook.com/ostfoldmuseene

Fredrikshalds Teater, foto: Svein Norheim

Ikke gjør som mora di sier, Jens! Dette roper Karius og Baktus i kor for å forhindre Jens i å pusse tennene sine. Sitatet er det meste kjente fra Thorbjørn Egners barnebok om de to små tanntrollene som bor i en av tennene til gutten Jens.

Med sine morsomme tegninger og det alltid aktuelle teamet har boken blitt en av klassikerne innen norsk barnelitteratur. Ivo Caprino regisserte senere en dukkefilmversjon av boka.

Den 3. mars kl. 15 kan du oppleve stykket i Halden. Da spilles nemlig Karius og Baktus i Fredrikshalds Teater.

Billetter kjøpes hos Bokhandler Andersen tlf. 69178400.

Velkommen.