Anbudsbefaring St Olavs Vold, foto: Hege Hauge Tofte / Østfoldmuseene
Rehabiliteringen av St Olavs Vold er delt i flere faser. Først må bygget demonteres, bygningsdeler sorteres, ivaretas og rengjøres. I neste omgang skal bygget gjenreises og bygningsdeler som ikke kan gjenbrukes suppleres. Kostnadskalkylen fra 2017 holder selvsagt ikke i 2025. Eksisterende midler er beregnet til å kunne gi oss et tett, tørt bygg slikt at vi redder bygningen St Olavs Vold. Da gjenstår jobben med å fylle bygget med innhold og sikre en bærekraftig drift og fremtidig vedlikehold av bygningen. Bare slik kan vi overlevere dette kulturminnet videre til kommende generasjoner.
De fremmøtte prosjektledere og murere som fikk anledning til å komme inn og se bygget uttrykte at prosjektet er spennende og viktig, men at det er en stor jobb!
Middelalderhistorien kommer godt frem på Borgarsyssel, men formidlingen av Sarpsborgs nære historie trenger revitalisering. «Nye Sarpsborg» er historien om industriens og arbeidernes by – og det fremste symbolet på den nye tiden finner vi i arbeiderbrakka St. Olavs Vold, et unikt kulturminne i norsk sammenheng.
Østfoldmuseene, Borgarsyssel Museum, ønsker å sette i stand arbeiderbrakka St. Olavs Vold. Brakka skal bli en moderne formidlingsarena for Østfolds unike arbeids- og industrihistorie, samt være et arnested for dagens og morgensdagens utdanning- og arbeidsliv og en møteplass for regionens kreative næring. I mars 2017 ble det sendt inn søknad til Kulturdepartementet om finansiering av istandsetting av brakka. I 2021 ble bygningen sikret for å begrense forfallet og høsten 2022 ble rehabiliteringsprosjektet bekreftet fullfinansiert på bakgrunn av søknaden i 2017, med tilskudd fra KUD, Sarpsborg kommune og Viken fylkeskommune.
Borregaard og Hafslund er kanskje de to bedriftene som har satt dypest spor i Sarpsborg, og Sarpsfossen er den direkte årsaken til at det ble industri her. Uten fossen hadde det ikke blitt bygget sagbruk og senere treforedlings- og kraftindustrianlegg. De to hjørnestensbedriftene har, i tillegg til å skape arbeidsplasser, også vært sentrale bidragsytere i utviklingen av byen. Fabrikkeierne opprettet blant annet et lite helsevesen, barnehjem, bruksskoler og fattigkasser. I tillegg bygget de arbeiderbrakker og bolighus for sine ansatte. Dette var en god investering for bedriftene. Det sikret dem langvarige arbeidsforhold og stabil arbeidskraft. I tillegg kom arbeiderne i et avhengighetsforhold til bedriften og kunne ikke uten videre gå til streik eller andre protestaksjoner. Selv om ufriheten kunne være stor, var arbeiderne sikret både hus og arbeid.
Helt i ytterkanten av museet, med Borregaard som nærmeste nabo, ligger arbeiderbrakka St. Olavs Vold. Den ble oppført der den står i dag, av Borregaards engelske eiere mellom 1840 og 1860. Navnet fikk den etter den gamle byvollen som Olav Haraldsson fikk bygget rundt byen i 1016. St. Olavs Vold er en solid mursteinsbygning i to etasjer, og arkitekturen er tydelig engelskinspirert. Brakka besto av totalt 20 leiligheter med ett rom og kjøkken i hver. Ofte bodde det familier med 10–12 barn på St. Olavs Vold. Det finnes kilder som forteller at det enn periode bodde en familie med 21 unger i en leilighet. Med så store familier har det bodd mellom 100 og 200 mennesker samtidig i denne bygningen. Det er mange livshistorier i ett bygg.
Østfoldmuseene ønsker å holde publikum, bidragsytere, naboer og samarbeidspartnere løpende orientert om fremdriften, og vi vil komme tilbake med nye aktuelle saker uover høsten og vinteren.