Hopp til hovedinnhold

Artikkel om spøkelsesteine publisert i tidsskriftet Museum

Hva kan en spøkelsesteine fortelle om både kystkultur, miljøutfordringer og vår egen samtid? I siste nummer av Museum skriver Kathrine Sandstrøm om en tapt hummerteine som både kulturarv og marin forsøpling.

Spalten Museumsgjenstanden

I spalten Museumsgjenstanden presenteres i hvert nummer én av de rundt 55 millioner gjenstandene i norske museumssamlinger. Kathrine ble utfordret av Dag Børresen ved Vestfoldmuseene, som i forrige nummer av tidsskriftet skrev om en sigarettboks i tinn som hvalfangere i Sørishavet fikk i julegave av rederiet.

Spøkelsesteine

Kathrine valgte å skrive om en tapt hummerteine som ble hentet opp fra havbunnen i 2021, en såkalt spøkelsesteine. Tapte fiskeredskap kan bli liggende på bunnen og fortsette å fiske i lang tid. Slike redskaper representerer en alvorlig miljøutfordring, men de kan også gi viktig kunnskap om endringer i fiskeripraksis, materialbruk og forholdet mellom mennesker og natur.

I artikkelen kobles dagens plastbelagte stålteiner til den eldre redskapskulturen langs Østfoldkysten. Eldre hummerteiner fra Hvaler viser en nøysom kystkultur preget av håndverk, reparasjon og gjenbruk, mens moderne teiner er billige, effektive og lite nedbrytbare. Overgangen forteller derfor også om større samfunnsendringer – fra knapphet og lokal tilpasning til masseproduksjon og økt miljøbelastning.

Brysom kulturarv

I artikkelen peker Kathrine på hvordan spøkelsesteiner kan forstås som en form for krevende eller «brysom» kulturarv. De er uønskede rester etter vår tids praksiser, men nettopp derfor kan de bidra til refleksjon om bærekraft og hva vi etterlater oss til framtidige generasjoner.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Museum, utgitt av Museumsforbundet. Stafettpinnen går nå videre til Charlotte Melsom ved Maritimt Museum.

  • 1/1
    Spøkelsesteine hentet opp 8. september 2021 på 45 meters dybde vest for Hankø utenfor Fredrikstad. Morten Aabø / Østfoldmuseene