Bærekraftstenkning rundt skogressurser

Seminaret HavSKOG, samlet forskere fra Norge, Sverige og Danmark og satte skog- og utmarksressursene inn i et maritimt perspektiv – fra dendrokronologiske analyser av skipsvrak og tømmerhandel i tidlig nytid til drivvedbruk og tjæreproduksjon.

I foredraget «Bærekraft i den Norske Lov av 1604? Kontroll med skogressursene under kansler Jens Bjelke», viste Mattias Ekman fra Østfoldmuseene at idéer om bærekraftig skogbruk slett ikke er moderne innsikter. Allerede på begynnelsen av 1600-tallet, lenge før petroleumen ble Norges viktigste eksportvare, var tømmer landets en av Danmark-Norges viktigste inntektskilder. 

I 1604 ble en lett revidert, dansk oversettelse av Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 utgitt i trykk. Den inneholdt detaljerte bestemmelser om hvem som hadde lov til å hogge tømmer til husbygging, båtbygging og tjærebrenning, men også plukking av brenneved til vedfyring, skudd for å binde tønner eller hassel- og eikenøtter. Loven skilte på om eierne var kongelige, adelige, kirkelige, eller odelsbønder, eller om de ikke eide men leide jord selv, slik som leilendingene. Loven regulerte imidlertid ikke den totale belastningen på skogene, og kongen og riksrådet ble etter hvert smertelig klar over at skogene som Gud hadde velsignet Norge med snart kunne bli tømt for høye, rette trær til skipsmaster, skudd til tønnebånd og kraftige bjelker til bygging av slott, kirker og orlogsskip. På 1620- og 1630-tallene ble skogtilgangene og skogbøndenes situasjon i Sørøst-Norge undersøkt, og i 1632 ble forordninger om skogvern kunngjort. Det ble forbudt å hugge sagtømmer av stokker som ga færre enn sju bord – trær med en diameter på nærmere 40 centimeter – og å hugge levende trær for å brenne tjære av i tømmerskoger. Forordningene er noen av de tidligste skogvernforordningene i Europa. 

– Vi ser her et tidlig eksempel på statlig ressurskontroll og noe som kan ligne på en slags bærekraftstenkning. Selv om ressurshusholdning var sentral i den lutherske statsideologien, kan man se hvordan skogvernforordningene kommer til stand som svar på den økende europeiske etterspørselen etter trevirke til skipsbygging, gruver og byggevirksomhet og den egne statens tømmerbehov for militær og sivil bruk, sier Ekman. 

Foredraget tok utgangspunkt i kapitlet «Jens Bjelkes kunnskap om skog. Bærekraftstenking på 1600-tallet», i boken Bærekraft på museum, skrevet av Mattias Ekman og Desirée Nævdal. Boken ble nylig utgitt av Museumsforlaget. 

Les mer om forskningsprosjektet og boken på Østfoldmuseenes nettsider:

• FLYT: forskning og formidling om bærekraft i museene

Seminaret hadde som hensikt å stimulere til fremtidig samarbeid om forskning og formidling på tvers av forskningsområder og landegrenser og ble avsluttet med en idémyldring i vakre omgivelser på Bygdøy.