I 1926 ble Gleng gjestgiveri, også kaldt Aarslandstua og Aarslandsstuas uthus, flyttet til Borgarsyssel. Disse ble museets andre og tredje oppsatte bygninger. De to bygningene ble starten på Reisetunet museet fikk bygget opp. Til sammen forteller reisetunets bygg og gjenstandssamlingene disse rommer om reise både til lands og vanns i fylket.

Eksteriør av Aarslandstua på Borgarsyssel Museum, fotografert 1930. I starten var det høkeri i bygningen, deretter butikk, bygd i tre faser, Glengsgata 16 lå på hjørnet av Glengsgata og Torsbekkgata i Sarpsborg, flyttet til museet i 1926. Til venstre vannpumpe brukt på båten "Fram".

Aaslandstua med uthus
De to husene lå opprinnelig på hjørnet av Torsbekkgaten og Glengsgaten. Husenes historie er knyttet til handelsvirksomheten som fant sted i lokalene fra 1840-åra. I denne perioden kjøpte familien Aarsland, som var tideligere Borregaardsarbeidere, huset. Her startet de høkeri (brennevinsutsalg). Aarsland fikk handelsbrev da høkeriet ble opprettet, og etter hvert som trafikken økte, ble virksomheten utvidet til også å omfatte gjestgiveri, krambod og skyss-stasjon. Huset hadde opprinnelig to rom, stue og kjøkken. I to omganger fra 1850 bygget familien Aarsland på for å gjøre plass til den voksende virksomheten. Husets inventar viser i dag hvordan det kunne se ut i et bygg med kombinert foretningsvirksomhet. Huset rommer en krambod, flere skjenkestuer som kan forvandles til sovesaler og privatboligen som tilhørte eierne. Gjestgiveriets uthus, inneholdende staller, vognskur og høyloft. Disse rommene ble innredet med utstyr som vogner, som jo hørte hjemme i en skyss-stasjons uthus.

Ikke bare fortellinger om reisetrafikken
Bygningene som formidler og representerer eldre tiders reisemåter på Borgarsyssel, forteller også historier om andre temaer. Blant annet berører bygningene og deres historie den økonomiske historien. Det er tydelig at begge skyss-stasjonenes eiere var berørt av overgangen fra naturalhushold med innslag av pengeøkonomi til en blandingsøkonomi der penger etter hvert spilte en stadig viktigere rolle. De to eierne befant seg på forskjellig stadier i forhold til markedsøkonomiens inntog. Aarsland drev en ren foretningsvirksomhet og levde av inntektene fra denne, mens Ferjestans eiere kombinerte markedsøkonomien og naturalhusholdet for å klare seg.

Videre berører særlig Aarslandstua Sarpsborgs nyere handelshistorie og byhistorie. Frem til midten av 1800-tallet var det ikke lov til å drive handel uten bevilgning på landsbygda, og byene hadde nesten enerett til handel. Bøndene i bygdene rundt Sarpsborg var derfor med på å skape et grunnlag for handelsvirksomheten i den unge byen. Allerede få år etter gjenopprettelsen i 1839 var det mellom 20 og 30 høkere og kjøpmenn i byen.

"Aarslandsgaarden", Glengsgaten 16.