Omringet av majestetiske løvtrær ligger St. Nikolas kirkeruin i sentrum av Ruinparken. Kirken ble påbegynt omkring 1115, og var en av tre kirker i middelalderbyen Borg. Den var i bruk til 1567, da byen ble brent og flyttet.

Nord for ruinen ligger det tre flatmarksgraver fra førromersk jernalder (500 f.Kr. - 0). De er flyttet til museet fra Gunnarstorp i Skjeberg. Gravene inneholdt groper med brente bein og trekull. Småsteiner lagt i bestemte mønstre markerte selve graven, og mange av mønstrene går igjen som motiv på helleristninger fra bronsealderen.

Sør for ruinen ligger det en skålgropstein fra bronsealderen (ca. 1800 - 500 f. Kr). Den ble funnet ved Tune kirke. Skålgroper finnes ofte sammen med helleristninger, og gropene har vært tolket både som offergroper, som symbol for solen eller det kvinnelige kjønn.

I Ruinparken er det også en minnestein for Borgartinget. I middelalderen ble tinget holdt på kirkegården ved Mariakirken i Borg, som skal ha blitt anlagt av Olav den hellige i 1016. Minnesteinen ble avduket av daværende kronprins Harald i 1960.

På sporet av den nordiske syvårskrig
Mange «Sarpinger» har nok hørt om den store brannen som herjet byen i 1567, og som førte til at byen ble flyttet til Fredrikstad. Men kanskje ikke alle vet hvorfor dette skjedde, og at det antagelig også finnes spor etter brannen den dag i dag. Vi skal til den nordiske syvårskrig, og til St. Nikolas kirkeruin på Borgarsyssel Museum.

Den nordiske syvårskrig ble utkjempet like etter middelalderen, i årene mellom 1563 og 1570. Krigen var mellom Sverige på den ene siden, og Danmark-Norge på den andre siden. Begge parter ønsket å bli dominerende i Norden, og Danmark hadde et ønske om å gjenskape Kalmarunionen fra 1397, hvor Norge, Sverige og Danmark var i union frem til 1523.

I 1564 inntok svenskene Jemtland, Herjedalen og Trondhjems len, og i 1567 startet angrepet på det sørøstlige Norge. Hamar ble tatt, og domkirken ble stygt brannskadet. Og da svenskene kom til Sarpsborg skjedde det samme igjen; byen ble angrepet og St. Nikolas kirke ble satt i brann, og falt i ruiner.

Ut i fra det vi kan se i dag, ble særlig den sørlige yttermuren i kirkeskipet sterkt brannskadet. Der har en rekke steiner regelrett sprukket, høyst antagelig på grunn av sterk varme tilskrevet brannen i 1567. Steinen på bildet var blant de aller skjøreste, og var sprukket opp i nærmere 10 biter! Denne og flere andre steiner ble konservert med steinlim i 2005, og fremstår i dag mer som helt vanlige steiner. Men dersom du ser godt etter langs skipsmuren, som i dag vender ut mot Ruinparken, er sporene etter brannen fortsatt synlige!

Den nordiske krig endte for øvrig med et fredsmøte i Stettin i desember 1570 etter initiativ fra den tyske keiseren.

Funnet av glassmaleriet

Under utgravningen av St. Nikolas kirkeruin i 1916 fant man 28 fragmenter av et farget glassmaleri. Foruten strek- og blomsterdekor, finner vi bokstavene I og N på ett av skårene. Dette er de to første bokstavene i innskriften INRI, som er forkortelse for «Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum. Oversatt fra latin betyr dette «Jesus fra Nasaret, jødenes konge». Ifølge Johannes evangelium sto dette skrevet på en treplate som var festet over Jesu kors.

I kirkekunsten hadde glassmalerier sin storhetstid i gotikken fra 1100-tallet av. Det antas at glassmaleriet fra St. Nikolas kirkeruin er fra etter 1200. Glassfragmentene er registrert i Borgarsyssel Museums samlinger som BrM.00012. De oppbevares i dag ved Kulturhistorisk museum i Oslo (Oldsaksamlingen), og har der registreringsnummer C.31026.