Kom vikingene ut av kurs, kunne de grave frem en loppe enten fra håret eller et annet sted på kroppen. Når loppen var gravd frem, ble den plassert på tiljen. Lopper hopper eller kryper alltid nordover, og dermed visste de himmelretningen. Så kunne vikingskipperen korrigere kursen.
For snart 300 år siden utlovet det engelske parlament en belønning på 20.000 pund (omtrent 100 millioner kroner i dag) til den som kunne løse lengdegradsproblemet for navigering ute på havet. Breddegraden var grei, men skipperen ante ikke hvor skuta var i forhold til lengdegraden.
Dette er historien om John Harrison (1693 – 1776), en engelsk tømrer og urmaker som kom på ideen å bruke et nøyaktig ur til å måle lengdegraden. Men slike ur fantes ikke og han måtte derfor konstruere og lage ur som tålte skutas slingring og som gikk så nøyaktig at riktig navigering med bredde og lengdegrad kunne beregnes.
Denne oppfinnelsen fikk stor betydning for norske seilskuter; ikke minst for Østfolds trelasthandel med bl.a. England på 1700 - , 1800 – OG 1900 – tallet.
Foredragsholder er urmakermester Erik Ødegaard.
Kafeen er åpen før og etter foredraget og det er mulig å få kjøpt kaffe og nystekte vafler.