Kjartan Abel Nilsen | Østfoldmuseene
Utenfor grunnmurene som står igjen av den gamle arbeiderboligen, ble det rigget til et omvendt kranselag for å takke alle som har bidratt i arbeidet så langt. En spesiell ros gikk til AS Betongbyggs ansatte, som har utført en imponerende jobb med å demontere, bære og sortere murstein under krevende forhold i et bygg som har vært både støvete, kaldt og vanskelig å arbeide i. En stor takk også til WSP for stødig prosjektledelse, samt Stenseth og Grimsrud Arkitekter.
Å demontere et så stort mursteinsbygg for deretter å bygge det opp igjen krever erfaring, presisjon og tålmodighet. Hver stein som er tatt ned, skal tilbake og gi bygget nytt liv.
Dette prosjektet handler ikke bare om bygg og materialer, men også om å ta vare på historie, kompetanse og stolte håndverkstradisjoner. St. Olavs Vold skal reises opp igjen med de samme materialene og teknikkene som det engelske firmaet Pelly & Co. brukte i 1840 da de bygde arbeiderboligen i engelsk stil. Det finnes også en søsterbygning til St. Olavs Vold, oppført i 1856. Foster Terrace, omtalt som «Tarris», er planlagt revet i forbindelse med byggingen av ny Sarpsbro.
Med dagens omvendte kranselag markerer vi at vi har kommet til et viktig punkt i prosjektet, og det er takket være innsatsen mange legger ned hver eneste dag.
Samtidig vet vi at det fortsatt gjenstår arbeid, og vi ser frem til å se bygget reise seg igjen. Vi ønsker AS Betongbygg lykke til med det arbeidet!
- 1/1
Kjartan Abel Nilsen | Østfoldmuseene
St. Olavs Vold kort fortalt
St. Olav Vold er en tidligere arbeiderbolig for ansatte ved Borregårds sagbruk og fabrikker. Navnet fikk bygningen fordi den ligger innenfor den opprinnelige vollen som ble anlagt da Olav Haraldsson grunnla Borg i 1016.
Gården ble oppført i 1840 av det store engelske handelshuset Pelly & Co. Det var derfor naturlig at det var engelsk ekspertise som ble hentet inn for å oppføre arbeiderboligene St. Olavs Vold i 1840 og Foster Terrace (Tarris) i 1856.
Etter freden i 1814, var det dårlige tider for norske trelastbedrifter, og i 1832 overtok Pelly & Co eiendommene til Borregaard fra Marcus Gjøe Rosenkrantz. Han var en norsk embedsmann, politiker og godseier. Da kona Maren Juel døde i 1815, hadde han arvet eiendommene Borregaard og Hafslund.
Romslige og lyse leiligheter
Opprinnelig var det 20 identiske leiligheter i bygget, fordelt på fem innganger med hvert sitt trapperom til to leiligheter i hver etasje. Hver leilighet hadde kjøkken og kombinert stue/soverom. Leilighetene gikk tvers gjennom bygget, med stue mot sør med to vinduer, og kjøkken mot nord med ett vindu. Om vi sammenligner med mange andre arbeiderboliger i Norge på den tiden, var dette romslige og lyse leiligheter.
På plassen utenfor gården var det to uthus: Et langt uthus i bindingsverk, der beboerne holdt høner, kyr og lignende, og et mindre uthus der familiene hadde én til to griser. Midt på gårdstunet lå et lite murhus som inneholdt felles vaskerom og tre bakerovner. I enden av det lange huset lå det et likhus som ble brukt ved dødsulykker på Borregaard.
Paternalistisk struktur
Kun arbeidere ved Borregaards sagbruk fikk bo i St. Olavs Vold. Dette gjorde en arbeidsplass ved Borregaard ekstra attraktiv. Ved å tilby bolig, tjenester og omsorg, knyttet bedriften arbeiderne tettere til seg. Slik kom arbeidere med store familier i et sterkt avhengighetsforhold til bedriften.
Selv om leilighetene var store og moderne for sin tid, bodde de fleste trangt. På 1900-tallet var det ikke uvanlig at det kunne bo opptil 15 personer i hver leilighet. Barneflokkene var store, og det finnes kilder som forteller at noen av familiene i Tarris hadde 10–12 barn hver. Vi kan derfor anta at det kan ha bodd opptil 100 mennesker i St. Olavs Vold på det meste.
St. Olavs Vold blir en del av Borgarsyssel Museum
I 1956 ga Borregaard St. Olavs Vold i gave til Borgarsyssel Museum. På mange måter ble det en gave som forpliktet. Museet renoverte bygningen, og fra 1956 til 1995 var det stor aktivitet med utstillinger og etablering av et arbeidermuseum med leilighet anno 1950. Senere var det bygningshistorisk utstilling med malermuseum og en tannlegeutstilling i bygget. Bygningen dekket også behovet museet hadde for kontorer og magasin til foto- og gjenstandssamlinger.
Men den store bygningen krevde sitt, og forfallet innhentet til slutt museet. I 2004 ble St. Olavs Vold tømt og stengt på grunn av omfattende behov for renovering. Dette ble starten på et langt og møysommeleg arbeid for å sikre og renovere St. Olavs Vold. I 2022 kom endelig de nødvendige midlene frå departement, fylke og kommune som gjorde at Østfoldmuseene kunne starte opp det viktige arbeidet med å redde bygget.