Bærbystua

Berbystua. Foto: Espen Nordenhaug

Bærbystua. Foto: Espen Nordenhaug

Kort om Bærbystua

Bærbystua ble bygd på slutten av 1700-tallet og stod opprinnelig på gården Bærby i Rakkestad; en middels stor gård etter Østfoldmålestokk. I 1940 ble bygningen flyttet til Borgarsyssel Museum. Svalgangen som går langs forsiden beskyttet inngangen mot vær og vind, og ble benyttet som lagringsplass til redskaper og utstyr som var i hyppig bruk. I svalgangen er det også trapp opp til andre etasje. Huset har to rom i første etasje, samt et innredet rom og et uinnredet mørkeloft i andre etasje. Rommet i andre etasje ble hovedsakelig brukt som gjesterom. Innredningen i bondestuene fulgte et nokså fast mønster, med ildstedet i hjørnet rett framfor døra, senga i hjørnet ved siden av grua og framskap og langbord til venstre for inngangen. Dette var et allrom hvor maten ble laget og spist, hvor husholdet samlet seg om småarbeid på kveldstid og det var her husbonden og kona sov. For enden av langbordet, mot svalgangen, var husbondens plass; høysete. I Østfold var det på storgårdene vanlig å markere høysetet med en høysetetavle. Tavlen i Bærbystua er fra Smauet i Onsøy og er påmalt årstallet 1816. I rommet ved siden av kan foreldrene til bonden, kårfolkene, ha bodd.

Hørespill fra Bærbystua

I det gamle bondesamfunnet var det strenge regler for samværet mellom ugifte kvinner og menn. Folk bodde tett sammen, og forelskede par hadde få muligheter for å treffes. Om sommeren var det imidlertid vanlig at ungjentene på gårdene flyttet ut på loftet; andre etasje på stabburet. På lørdagsnettene pleide guttegjenger å gå fra gård til gård på jentebesøk; såkalt nattløperi. På denne måten kunne ungdommene bli kjent med hverandre. Hør ekteparet som har vært gift i mange år, minnes tiden da de møttes. Du får også et innblikk i hvordan det var å bo i ei bondestue med svigermor i kårrommet ved siden av.