Burkne – dryopteris filix-mas

Burkne – dryopteris filix-mas

Også kalt Ormetegl. Låg på burkne og pepper gnis inn mot svakt syn og flekk på øiet. Mot vorter skal man legge på burkneblad i tre netter. Burknerot kokt i vin gjør godt som munnvann og mot tannverk. Låg av burkne og fennikel gnis inn i hodet ved ilden mot håravfall, Kokt i vin brukes burkne, malurt og vedbende til hodevask mot hodepine. Den som er døv, han skal binde bregnefrø i et lite knytte og stikke det i øret, men passe på at frøene ikke trenger gjennom øret og inn i hodet, og han vil få hørselen tilbake. Den som har gikt i tungen slik at han ikke lenger kan snakke, skal legge bregnefrø under tungen, og gikten i den vil opphøre, og han vil kunne snakke igjen. Det mennesket som har svak hukommelse og lite forstand, skal bære bregnefrø i hånden, og han vil igjen kunne erindre, og han vil få sin forstand tilbake. Slik vil den som intet forstår bli forstandig. Fra middelalderen er det særlig den hellige Hildegard voon Bingen (1098-1179) som omtaler ormetelgens gunstige virkninger. Et sitat fra hennes bok «Phyisca» forteller hvor høyt denne planten ble verdsatt: »Ormetelgen er svært varm og tørr, og har en middels grad av safter i seg. Men den har mye kraft, og det av en slik art at djevelen unngår den. Og den har visse krefter som minner om de kreftene som er i solen, for på samme måte som solen lyser opp det mørke, så driver den fantasifostre, og derfor liker de onde maktene den ikke. Og på steder der den vokser, utøver djevelen sjelden sitt narrespill, og det sted eller det hus der djevelen er, unngår og avskyr den. Lyn og torden slår sjelden ned der den gror, og på den åker der den vokser, hagler det sjelden. Bregnens safter er rettet mot det gode og det hellige, derfor viker alt ondt og trolldomsaktig fra den.» Hildegard sier dessuten at ormetelg i sengen beskytter både nyfødte og barselkvinner mot det onde. I «Hildegards urtebog» beskriver hun Burkne på denne måten: «Denne plante besidder så stor kraft at djevelen må flykte fra den og djevelen er sjelden tilstede der hvor planten vokser.  Man kan unngå magi og onde krefter ved å bære bregne på sig, og en bregne i huset sikrer at onde krefter ikke kan arbejde. En forhekset person bør tage grønne skud av bregne og koge disse i vann, han bør så bade i dette vand og forhekselsen avtager.»

I den europeiske folkelige tradisjonen ble ormetegl sett på som et av de sikreste midler mot hekseri, en oppfatning som kjennes fra det landlige Tyskland helt inn i det 19. århundre. Til utvortes bruk kan planten fremdeles brukes, og det finnes mange råd om slik bruk i litteraturen. For å behandle leggkramper, skrivekramper, krampaktig hodepine og åreknuter anbefales et varmt fotbad eller håndbad med et avkok av roten. Bladene til burkne / ormetelg har også helsebringende egenskaper. Både Künzle og Kneipp anbefaler å bruke pute og madrass som er stoppet med bregneblad hvis man lider av revmatisme eller gikt. Bregneblad til slikt bruk bør samles på høysommeren når sporene er modne, og midt på dagen når luften er tørr. Rasp småbladene av stilkene og stapp dem inn i en pute til den blir ca. 5 cm tykk og legg den under pasientens smertefulle steder. Dette rådet mot gikt og revmatisme er også kjent fra Norden, og i gamle nordiske legebøker finnes det kurer der ormetelg benyttes mot håravfall og hodepine. Ekstrakt av roten ble, sammen med et avføringsmiddel, tidligere brukt til å fjerne bendelorm, både hos mennesker og dyr. Mot vorter skulle ormetelgblader legges på i tre netter. Hvorvidt de mange folkemedisinske kurene virker, går det jo an å prøve selv, men unngå innvortes bruk.

Foto Christine Lande Kilder:                         Urtekilden – www.rolv.no «Den gamle urtegård» – Borgarsyssel Museum   «Hildegards urtebog» – Anemette Olesen    Foto: Christine Lande

 

Del på: Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Email this to someonePrint this page