(Utsnitt) Sarpfossen i Norge, SMK KMS911, 1789 Erik Pauelsen
Skogen har i århundrer vært Østfolds økonomiske ryggrad, men også en kilde til politisk strid. I en tid der det grønne skiftet setter press på våre naturressurser, ser vi nærmere på skogens verdi – både som næring, kunstmotiv og fellesarv.
Aurora Søbye / Østfoldmuseene
1600-tallets tømmerboom og de første tankene om bærekraft
Før oljenæringen ble nasjonens hovedinntekt, var skogen alt. Førstekonservator og kunnskapshistoriker Mattias Ekman (Østfoldmuseene) tar oss med tilbake til 1600-tallet, en tid hvor skogen ble tømt for å gi brenneved, byggematerialer til slott og skip, og energi til gruvene. Denne massive utnyttelsen førte til en tidlig bevissthet rundt avskoging. Hvordan oppstod de første tankene om forvaltning og et felles ansvar for ressursene midt i denne rovdriften?
Tonje Sørensen
Skogen som nasjonalsymbol og kunstobjekt
På 1700-tallet ble de ville fossene og skoglandskapet langs Oslofjorden et yndet motiv for kunstnere. Kunsthistoriker Tonje Haugland Sørensen (København Universitet) viser hvordan "Tømmerlandet Norge" ble fremstilt i kunsten, og hvordan motiver som Sarpefossen på 1700-tallet, inspirerte nasjonalromantikerne på 1800-tallet. Hva sier bildene om datidens syn på naturen?
Skogsamtalen: Hvem eier fremtiden? Kvelden avsluttes med en åpen samtale ledet av Asgeir Borgemoen. Her utfordrer vi både foredragsholdere og publikum:
- Hvordan veier vi behovet for arbeidsplasser og energi (som Viken Park eller vindkraft) mot behovet for naturvern og rekreasjon?
- Hvem har definisjonsmakten over skogen i dag – grunneierne, folket eller naturen selv?
Vi inviterer spesielt ungdom og samfunnsengasjerte til å delta i denne samtalen.
Velkommen til en kveld med kaffe, historie og engasjert debatt!
📅 Onsdag. 6. mai 2026, kl.18.00-20.00
📍 Fredrikshalds teater
☕ Pause med salg av kaffe og mineralvann
Billettpris: 125 kr for voksne, 100 kr for studenter.
Arrangementet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB gjennom prosjektet Makten og samtalen – norske herregårder.
- 1/2
- 2/2