Gullsmed-drama i Gamlebyen

Bli med til Fredrikstad på slutten av 1720-tallet, der gullsmeder rivaliserer om enerett på yrket. En detektivjakt for hele familien tar utgangspunkt i den spennende historien om noen av byens mektigste håndverkere. Hva vet vi – og hvor har vi «fusket» for å tilpasse stoffet til en barneaktivitet?

På 1700-tallet var gullsmedene de mest anerkjente av håndverkerne i festningsbyen Fredrikstad. Her var ikke håndverkere organisert i laug, slik de lenge hadde vært i større byer som Bergen og Christiania. Til det var byen for liten. Det krevdes riktig nok borgerbrev for å drive lovlig som håndverker, slik det også var i andre byer. Fredrikstad hadde utfordringer både med folk som fusket i faget og med de mange soldatene som kunne drive med håndverk for å tjene ekstra, noe som ga håndverkerne i Fredrikstad et dårlig rykte.

Men gullsmedene hadde høyere status. De kom gjerne fra veletablerte familier, og hadde en lang læretid bak seg før de fikk mestertittel. Likevel var de ikke forskånet for konflikter og juksemakere. Til tider var det sterk konkurranse mellom gullsmedene, fordi kundegrunnlaget var lite.

I den byhistoriske utstillingen på Tøihuset, trekker vi frem en kvinnelig gullsmed som vi har visst lite om. Dette er blant annet for å vise at yrket ikke bare ble utført av menn.

Elisabeth Hansdatter Gouvert var gift med gullsmeden Jacob Hansen. Han flyttet til byen i 1722, muligens fra Tønsberg. Om Elisabeth og Jacob var gift fra før eller om de møttes i Fredrikstad, vet vi ikke.

I byen var det allerede en gullsmed, Niels Mouritsen. Han hadde hatt sitt virke i byen i tjue år, etter å ha giftet seg med enken etter en tidligere gullsmed. Slik fikk han overta sin kones virksomhet. Enker etter gullsmeder kunne få tillatelse til å drive håndverket videre, og privilegiet kunne overtas av en eventuell ny ektemann. Dette hadde Niels Mouritsen benyttet seg av. Da Jacob Hansen kom, søkte Niels om enerett på privilegiet som gullsmed, men dette ble avslått.

Da Jacob Hansen døde vinteren 1727, ble Elisabeth stående som gullsmedenke med to små døtre. Hun ble et attraktivt koneemne for andre som ønsket seg et eksklusivt håndverksprivilegium.

Rundt 1729 kom det en utfordrer til byen som også ville jobbe som gullsmed. Elisabeth tok grep og søkte våren 1730 om eneprivilegium for seg selv og Niels Mouritsen. Det ble dessuten fastslått at hun ville beholde privilegiet etter Niels Mouritsens død. Hvis Elisabeth giftet seg kunne den nye ektemannen overta hennes rettigheter, noe som skulle vise seg å være rett rundt hjørnet.

Den nyankomne mannen het Nicolai Gude. Han nevnes i noen kilder fra Kristiansand et par år før han flyttet til Fredrikstad. I sørlandsbyen var han høsten 1727 involvert i et slagsmål og fikk en bot på tre lodd sølv. I januar 1728 ble han stevnet for å ha drevet som gullsmed uten borgerbrev. Tre andre menn var anklaget for det samme, i tillegg til to menn som hadde jobbet ulovlig som parykkmakere. De fire fuskegullsmedene fikk noen måneder på seg til å skaffe borgerbrev; hvis ikke måtte de betale en klekkelig bot og få inndratt både verktøy og varer. Nicolai Gude mente at han ikke hadde drevet profesjonen. Han lovet imidlertid å skaffe seg borgerbrev, men det ser ikke ut til å ha skjedd. Mens de tre andre tok affære og ordnet opp, dro Nicolai i stedet til Fredrikstad. Det ser ikke ut til at han noensinne rykket opp fra svenn til mester.

Dette var altså mannen som ville prøve seg som gullsmed i Fredrikstad, da Elisabeth sørget for å sikre sine egne og Niels Mouritsens privilegier. Nicolai Gude fant likevel en måte å omgå det hele på ved å kalle seg juvelér i stedet for gullsmed.

Sommeren 1730 gifter Nicolai seg med Gjertrud Marie Bjering. Henne har vi få opplysninger om, men navnet Bjering opptrer i embetsfamilier i området. Et par måneder etter bryllupet døpes parets første barn.

Samme sommer gifter også Elisabeth seg på nytt. Ektemannen er Hans Gulberg, som blant annet har utført forarbeidet til en sølvskål som er utstilt på museet. https://digitaltmuseum.no/021027870565/skal

Dette dramaet danner grunnlag for en barneaktivitet på museet i vinterferien. For å tilpasse aktiviteten, trengtes noen små justeringer.

Den viktigste endringen er at vi har lagt til et tyveri av et sølvkrus. Dette har vi ingen kilder til at har skjedd, men det er funnet på for å lage et dramatisk utgangspunkt. Det gjelder også de mistenktes motiver for å stjele kruset. Av mindre endringer har noen hendelser blitt forskjøvet i tid. For eksempel er Gjertruds graviditet flyttet ett år frem. Vi har også diktet opp en familie til Gjertrud i Rakkestad, basert på at Bjering-navnet også forekommer der. Dessuten plasserer vi Nicolai Gude på et vertshusslagsmål i Fredrikstad. Det har vi ingen kilder til, men det er inspirert av slåsskampen han ble dømt for i Kristiansand. At Niels Mouritsen skal ha hatt søvnproblemer, er helt og fullt diktet opp. Men ellers er det meste basert på kilder, blant annet at Niels Mouritsen ble hardt rammet av en stor bybrann i 1712. Vi vet også at han hadde dårlig syn, for noen år senere betegnes han som nesten blind av alderdom. Kirkebøker og skifteprotokoller viser både navn og alder på de to døtrene Elisabeth fikk med sin første mann, i tillegg til to barn hun fikk med Hans Gulberg og minst ett barn som døde. Som en kuriositet kan nevnes at Niels Mouritsen oppføres som fadder for et av hennes barn.

Når barna besøker museet i vinterferien, blir de historiedetektiver som skal finne ut hvem som kan ha stjålet Elisabeth Hansdatters sølvkrus en vintermorgen i 1729. Er det den gamle gullsmeden Mester Nils, som fortsatt bærer nag fordi Elisabeth og Jacob ble hans konkurrenter i 1722? Er det den pengeløse Juvelér Nicolai som vil hevne seg på at Elisabeth hindrer ham i å være gullsmed? Eller er det høygravide frøken Gjertrud, som vil selge sølvkruset for å gifte seg med Nicolai før barnet kommer?

Akkurat som ekte historiedetektiver må barna samle spor. Ofte dukker det ikke opp ett klart svar, og da gjelder det å sette bitene sammen så godt man kan. Slik kan man nærme seg den mest sannsynlige forklaringen på mysteriet, som altså er basert på historiske hendelser.

Aktiviteten tilbys på Fredrikstad Museum hver dag i vinterferien, fra 14. til 22. februar, kl. 11.00 til 16.00.

Litteratur:

Dehli, M. (1960). Fredrikstad bys historie 1: Kjøpstad og festningsby 1567-1767. Fredrikstad kommune.

Fossberg, J. og Tandberg, S. (2003). Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år. Østlandet, Agder, Rogaland. Damm.

Friis, J. (1975). Gullsmedfaget på Sørlandet. Sørlandets gullsmedlaug.

Kilder:

Digitalarkivet, Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-11082/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1717-1731, s. 123, s. 157-158 og s. 160

Digitalarkivet, Fredrikstad byfogd, AV/SAO-A-10473a/H/Hb/L0004: Skifteprotokoll, 1720-1759, s. 99b-100a og s. 340b-341a

Rigsarkivet, Danske Kancelli, Supplikker, D109- 31, 3P 1730 1 – 3P 1730 6, nr. 330

Arkiv etter Martin Dehli, grunnlag til Fredrikstad bys historie, Fredrikstad Museum