Gratulerer med Skogfinnenes dag!

I Norge er skogfinnene en nasjonal minoritet. Likevel har mye av kulturen og historien deres blitt mindre synlig over tid. Mange tonet tidligere ned sitt skogfinske opphav, og gruppen ble rammet av en streng fornorskningspolitikk.

For skogfinnene var skogområdene mellom elver, vann og lavland viktige. Her fant de ressurser og steder å bosette seg. De fikk tillatelse fra fogdene til å rydde og bruke jord i områder som ble sett på som kongens eiendom, men som også var utmark for norske bønder. Dette førte ofte til konflikter og rettssaker.

Svedjebruk var en måte å dyrke jorda på. Skogen ble brent for å rydde mark og gi aske som gjorde jorda næringsrik. Etterpå sådde man rug. Denne metoden ga gode avlinger i noen år, men så måtte man flytte og ta i bruk et nytt område.

Etter hvert fikk skogen større verdi som handelsvare. Derfor ble svedjebruk motarbeidet, og deler av metoden ble forbudt allerede i 1648. Likevel fortsatte mange å bruke den langt ut på 1800-tallet.

For Østfoldmuseene er det viktig å løfte fram at det kan finnes flere ukjente spor etter skogfinsk kulturarv i fylket og i skogområdene rundt fylkesgrensene. Her trengs det mer kunnskap. Flere forfattere skriver at det bodde skogfinner ved mange store og små vann i skogene mellom Eidskog, Nes, Aurskog og Setskog. Derfor er det også sannsynlig at skogfinsk tilstedeværelse har satt spor i materiell kultur knyttet til vassdrag lenger sør.

De siste årene er det gjort flere registreringer både i Norge og Sverige, særlig i Hedmark og Värmland, for å finne spor etter skogfinsk påvirkning i byggeskikk. Røykstue, badstue og ria er eksempler på slike bygninger. Kulturminner knyttet til vassdrag er derimot mindre undersøkt. Sluser, dammer, kvernhjul, stokkebåter, fiskefangstanlegg og stedsnavn ved elver og viker kan også være viktige spor etter skogfinsk påvirkning.

Etter hvert spredte de skogfinske bosetningene seg til rundt 40 kommuner. Det er anslått at rundt 500 000 nordmenn i dag har skogfinske aner. Skogfinnenes dag er derfor en god anledning til å løfte fram en historie som angår mange, og til å dele kunnskap som lenge har fått for liten plass.

Bli bedre kjent med skogfinnenes historie, kultur og sporene de har etterlatt seg. Her er noen bøker og annen litteratur som kan gi innsikt og inspirere til videre utforskning:

• Fossen, Asbjørn. ''Historien om de norske skogfinnene''. Utg. A.Fossen. Oslo. 1992. 
• Melby, T. S. (2012). Finnebosettingene i Aurskog, Setskog og Eidskog, 1651 til 1720-åra. Universitetet i Oslo.
• Meld. St. 15. (2000-2001)). Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolkent og skogfinnar.. K. o. distriktdepartementet.
• Palmquist, S., Björklund, M. & Lahn, T. (2011). En Levande Finnskog: vårt felles ansvar: slutrapport. Hedmark fylkeskommune.
• Ribsskog, Ø. (1958). Finnene kring Mangensjøen. Indre Smaalenenes Trykkeri.
• Sundén-Cullberg, A (2001). Tolvmilaskogen: om svedjefinnarna i Skandinaviens skogar.