- Du skal ikke klubbe ned noen!

I løpet av februar i år trasker 329 elever på 8. trinn fra snø og kulde inn på museet i Halden sentrum. Over tre år skal alle Haldens 13-åringer få delta på klasseopplegget «Fordom og dialog». Første runde gikk av stabelen i fjor. Målet er at elevene skal få forståelse for hva en fordom er og hvordan fordommer påvirker og begrenser oss i hverdagen. Men hva i all verden har dette med et museum å gjøre?

Den fektende damen
Prosjektet springer ut av en av utstillingene som åpnet i Halden museum - Fayegården i 2024: «Janken – den fektende damen». Den forteller om haldenseren Janken Wiel-Hansen (1868–1938) som utfordret samtidens syn på hva som var kvinnelig. Hun ble fektemester, kledde seg i herreklær og klippet håret kort. Slik skulle ikke «en ekte dame» oppføre seg den gangen.
Da Magdalena Sendrowicz kontaktet museet, bød det seg en anledning til å knytte Jankens historie til vår tid. Sendrowicz er ansvarlig for Haldens kulturelle skolesekk og lurte på om museet hadde et prosjekt å bidra med. Dermed gikk museumspedagog Johnny Nilsen i gang med å planlegge. Han håper tenåringene skal få endret noen av fordommene de har rundt kjønn og lære seg å snakke konstruktivt med hverandre.
– Elevene skal ikke trenge å argumentere veldig sterkt for sine meninger, sier han. –De skal begrunne dem, men ikke diskutere dem nødvendigvis. Hvis det oppstår uenighet mellom elever, er det greit. Men vi skal likevel akseptere at andre har en annen holdning. Du skal ikke klubbe ned noen, liksom. Tanken er heller at de skal kunne uttrykke seg på en ordentlig måte og få til en dialog i stedet for en krangel.

Mannen bak skjørtet
Nilsen har oppdaget at det er enklere å snakke om stereotypiske holdninger til menn, enn til kvinner. Han går gjennom med elevene hvilke forventninger de har til hvordan menn skal se ut og oppføre seg.
– De samme svarene kommer av seg selv fra elevene, forteller han.
At mannen skal være høy, ha muskler, mørk stemme, store føtter og hender. At menn skal være tøffe, modige, snille, morsomme og tålmodige, men ikke snakke så mye om følelsene sine.
Selv er Nilsen tydelig på hva han selv mener overfor elevene. Han håper de kan oppdage at når de ser en mann på gata med kvinneklær, er vedkommende mer enn det han har på seg.
– At det er mer enn skjørtet som definerer mannen, sier han.

Brennbart tema
Ved ett tilfelle ble det helt tyst i klassen. Det var da en elev sa seg helt enig i påstanden «Transpersoner er mentalt forstyrret». Da kom læreren bort til Nilsen etterpå og sa at det nok var mange i klassen som var uenige, men at de ikke turte si noe.
Er du selv nervøs i forkant av klassebesøkene når temaet er såpass brennbart?
– Nei, svarer Nilsen. – For jeg er ganske trygg på hva jeg mener selv. Og så har jeg tatt det standpunktet at jeg skal være transpersoner og homofiles forsvarer. Så når jeg sier min mening, skal det være helt tydelig: «Jeg hører hva du sier, og du skal få ha din mening, men dette er min mening, dette tenker jeg er riktig.»