Hvem eier historien? Herregårdene som arena for makt, minner og debatt

Lørdag 5. september ble Den store Herregårdssamtalen arrangert på Eidsvoll 1814 – en milepæl i pilotprosjektet Makten og Samtalen – norske herregårder. Prosjektet er et samarbeid mellom stiftelsen Norsk Folkemuseum – Eidsvoll 1814, Østfoldmuseene og Vestfoldmuseene for Herregårdsnettverket, med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.

Gjennom dagen presenterte foredragsholderne ulike perspektiver på herregårdenes rolle i norsk historie og samtid. Professor emeritus Arne Bugge Amundsen reflekterte over hvordan fortiden stadig tolkes på nytt, og pekte på at historien kan utfordre etablerte forestillinger om både fortid og samtid. 

Mattias Ekman, herregårdskonservator i Østfoldmuseene, presenterte museets arbeid i prosjektet, med særlig vekt på bærekraftig forvaltning av naturressurser på 1600-tallet og hvordan historiske problemstillinger kan formidles gjennom pedagogiske verktøy. Fra Vestfoldmuseene fortalte konservator Aina Aske om Herregården i Larvik, oppført for Ulrik Frederik Gyldenløve på 1670-tallet, og om hvordan nyere forskning og formidling i større grad løfter fram tjenestefolkenes plass i herregårdshistorien. Direktør ved Eidsvoll 1814, Bård Frydenlund, tok for seg herregårdene som politiske arenaer i tiden rundt 1814 og diskuterte deres betydning som møteplasser og maktsentre i en avgjørende periode av norsk historie. 

Før lunsj ble det arrangert en samtale om herregårdmuseenes framtid. I panelet deltok konservator Lasse Hermansen Bjørnland, sorenskriver Jørn Holme, generalsekretær i Museumsforbundet Hanne Jakhelln og seniorrådgiver ved USN Kristin Ørmen Johnsen, med Bård Frydenlund som moderator. Samtalen dreide seg blant annet om hvilken rolle herregårdsmuseene kan og bør spille i samfunnet framover.

Dagen ble avsluttet med debatten Makt og minner på herregården – hvem eier historien? I panelet deltok forlagseier og venneforeningsleder Morten Ole Mørch, direktør for Vestfoldmuseene Lene Walle, Jørn Holme og Hanne Jakhelln, med Mattias Ekman som moderator. Her ble spørsmål om kulturarv, historiebruk og ulike fortellingers plass i formidlingen diskutert.

Den vakre høstdagen på Eidsvoll Verk viste hvordan herregårdene kan være relevante i vår tid som arenaer for refleksjon, kunnskapsutvikling og samfunnsdebatt. Gjennom foredrag og samtaler ble spørsmål om makt, historiebruk og kulturarv belyst fra ulike perspektiver. Men hvem har egentlig retten til å definere fortellingen om fortiden, og hvordan påvirker disse historiene forståelsen av vår egen tid? Dette er spørsmål Østfoldmuseene tar med seg videre i arbeidet med den norske herregårdshistorien, sammen med verdifulle refleksjoner omkring hvordan vi forvalter, utvikler og formidler herregården Elingaard i Onsøy spesielt – og  herregårdshistorie i Østfold generelt.

Artikkelen bygger på forfatterens notater fra arrangementet og informasjon som framkom i foredrag, presentasjoner og program. Gjengivelsen av innholdet er en oppsummering av hovedpunkter og bør ikke oppfattes som en fullstendig referering av innleggene.