-
De fortifikatoriske anlegg
Vis veiKongsten Fort er bygget som et komplett festningsanlegg i miniatyr med alle tilhørende typer murverk og bygninger. Det eneste som mangler er et kanontårn som var planlagt av Cicignon på det lille fjellplatået foran kommandantboligen. Cicignon la stor betydning i å reise slike tårn (donjong) når han utarbeidet planer for festningsanlegg.
-
Kongsten Fort I kamp
Vis veiI 1814 gikk Sverige til angrep på Norge. I Fredrikstad-området ble den norske roflotiljen, som lå vakt ved Hvaler, jaget på flukt. Svenskene erobret Kråkerøy og uskadeliggjorde våre øvrige utenverker til Fredrikstad Festning. Veien lå åpen for den avgjørende kamp med Fredrikstad Festning og Kongsten Fort.
Underjordiske ganger og rom
Sousterrengene, eller de underjordiske ganger og rom, gjorde Kongsten Fort kjent langt utenfor Danmark Norges grenser. De var fortets stolthet og ble besøkt av militæringeniører og prominente personer fra langt ned i Europa.
Plassen inne på fortet var begrenset, og van der Pfordten mente i 1685 at det nå var påkrevet å bygge bombesikre rom til beskyttelse for mannskaper, materiell og ammunisjon. Arbeidet ble utført i 1686, og det ble bygget underjordiske rom i begge hornverk mot nord. I redangen nord for hovedporten ble det bygget et bombesikkert rom i gråstensmur med hvelvet tak i tegl. Rommet er delt i to ved en skillevegg med åpning. I det nordligste rommet skulle det være plass til en ”fordekt kanon”, mens det sydligste skulle gi plass til proviant og annet utstyr i tilfelle krig. Her ble det også oppmurt en peis. Nedgangen til rommene er trang med en steintrapp fra fortsplassen lagt vinkelrett på hovedgangen. Fra hovedgangen var det inngang til de underjordiske losjirom i vestre horn. De gjenmurte inngangene er fortsatt synlige i dag. Taket i disse rommene var bygget av dobbelte lag med tjæret tømmer med jord over. Tilsvarende losjirom ble bygget i østre horn. Det ble også anlagt skorsteiner i disse underjordiske rom. Rommene under hornverket var bygget av tømmer og jord, og var svært fuktige og helsefarlige på grunn av dårlig ventilasjon. Disse ble ikke brukt som innkvarteringsrom i fred, men kunne være brukbare beskyttelsesrom i krig. I 1690-årene var tømmertakene fullstendig gjennområtne, og man oppga av økonomiske årsaker å bygge dem ut med steinhvelv. Selve grunnen oppe på vestre og østre horn begynte også å bli så dårlig at det ble betenkelig å bruke det tunge skytset som stod her. Rommene ble etterhvert gjenfylt med jord.
Fra gangen ned til kasemattene i vestre redang og fluktveien i østre horn, kan vi se de gjenmurte inngangene til disse rom. Fra fortsplassen er det nedgang til kasemattene i rundelen. De består av to bombesikre rom med skorsteiner. Et nedsenket batteri med en kanon fikk plass i det ene rommet.
Det var opprinnelig over 10 underjordiske rom på fortet som var bundet sammen med ganger. En del av systemet førte ut til nordøstspissen på fortet, slik at det skulle være en fluktmulighet for kommandanten og mannskapene, om det skulle være nødvendig.
-
Inngang til underjordiske gang på Kongsten Fort Kjartan Abel -
Anlegges murer og skanser Kjartan Abel -
Bombesikre rom Kjartan Abel
