Langs Hvalers kystlinje, inn i viker og under brygger, ofte dekket av kaldt saltvann ligger rester av seilskutetidas stolte fartøyer. De er tause vitner om handel, slit og liv langs kysten. Ikke alle er synlige ved første øyekast – noen ligger halvt skjult i tangen, andre under vannspeilet. Vrakene forsvinner år for år, og for 40-50 år siden var det langt enklere å se dem.
Nå får Hvalervrakene ny oppmerksomhet gjennom Østfoldmuseenes satsing på blå kulturarv.
- 1/1
Hege Hauge Tofte / Østfoldmuseene
Torsdag 30. november løftet Kystmuseet Hvaler dette temaet, på Folkets hus, hvor forfatter og etnolog Inger Jensen og Desiree Nævdal samtalte om Hvalervrakene. Desiree Nævdal er maritim arkeolog og jobber som Fagansvarlig kulturminner vann ved Østfoldmuseene. Hun ble oppmerksom på Hvalervrakene allerede i 2010, da jobbet hun ved Maritimt museum på Bygdøy i Oslo. Hun har i mange år jobbet med registrering og dokumentasjon av kulturminner i og ved vann.
De fremmøtte på Folkets hus var svært engasjerte i fortellingene rundt Hvalervrakene, og mange hadde god informasjon og innspill til videre arbeid med dette feltet.
- 1/1
Hege Hauge Tofte / Østfoldmuseene
Fredede kulturminner
Restene etter disse skutene, ofte omtalt som Hvalervrakene, er i dag automatisk fredet etter Lov om kulturminner av 9. juni 1978. De forteller om en tid da seilskutene bandt Norge sammen med resten av verden – og om hvordan lokalsamfunnene vokste fram rundt handel, håndverk og sjøfart. Videre hvordan skutene etter sin storhetstid ble rigget ned og brukt til lektere og fundamenter til brygger og bølgebrytere. Flere av vrakene ble panoramafotografert i 1998, slik at det skal være lettere å holde øye med forvitringen.
Flere av fartøyene, har vært synlige i vannet i flere tiår. Men de er også utsatt, og isgang, vær og uhell har skadet mange av skrogene, og enkelte er nå helt forsvunnet under vann.
-
Hege Hauge Tofte / Østfoldmuseene
Nedrigging av stolte seilskuter
Bak hvert vrak ligger en fortelling, noen ganske dramatiske. Vi kjenner historien til noen av vrakene.
Barken Falcon ble bygget i Trondheim i 1842, og kjøpt til Sarpsborg av Pelly & Co (senere Borregård), og den fraktet både ved og kull. Ni år senere havnet den i Fredrikstad, og bare få år etter det ble den rigget ned til lekter. Falcon fikk altså ikke noe langt liv som fraktskute.
Link: FALCON (1842) i KulturNav
Christiania, også kjent som både Nautilus og Ottone, er en av skutene som fortsatt synes godt over vannflaten. Den ligger ved Sand på Spjærøy, og baugen stikker godt opp fra sjøen. Christiania ble bygget i USA i 1858 og fraktet kinesiske jernbanearbeidere til California under grusomme forhold. Mange hadde sin aller siste reise med Christiania, dødstallene var høye. I 1866 kom Christiania til Norge og var innom både Horten og Grimstad. Det var mange som emigrerte med Christiania, rundt 319 personer reiste fra Norge til en ny tilværelse i Amerika. Senere ble skuta skadet i isen i Arkhangelsk og endte senere som lekter i Fredrikstad i 1898.
Hver av disse skutene forteller om handel, håp, slit, og om hvordan gamle fartøyer fikk nytt liv som lektere, bølgebrytere og brygger, før mange har forvitret og forsvunnet ned i sjøen.
Ny forskning og et nytt blikk
Nå får Hvalervrakene en ny sjanse til å fortelle sine historier. Østfoldmuseene er med i flere prosjekter som gir mulighet for å gå dypere inn i Hvalervrakenes historie. «Into the Fjords», et tverrfaglig prosjekt støttet av Norges forskningsråd og utviklet i samarbeid med Universitetet i Stavanger. Der jobbes det med å løfte frem nye fortellinger om hva og fjord, som kan formidle håp og fremme miljøengasjement. Kulturarven og museale rom skal også bidra til å gjøre dette mulig. Fortellinger om hav og fjord kan inspirere til handling, ikke bare til nostalgi.
UNESCO har løftet fram «Ocean Literacy» som et av sine satsingsområder innen utdanning og livslang kunnskapsutvikling, og «Into the Fjords» er også et søsterprosjekt av SAMBA (Aktiv samhandling for bærekraftformidling i museene).
Gjennom prosjekter som «Into the Fjords» ønsker Østfoldmuseene å gjøre Hvalervrakene tilgjengelige for flere, både fysisk, digitalt og gjennom formidling.
Undervannsstier, digitale kart og fortellinger fra lokalbefolkningen kan sammen skape et nytt møte mellom fortid og nåtid.
Det handler ikke bare om bevaring, men om forståelse. Gjennom Hvalervrakene kan vi se havet med nye øyne.
Fakta:
- Flere titalls vrak fra 1800-tallet finnes i og rundt Hvalerøyene.
- Alle er automatisk fredet etter Lov om kulturminner (1978).
- Prosjektet «Into the Fjords» skal løfte fram nye fortellinger om hav og bærekraft.
- Blant de mest kjente vrakene er Falcon, Christiania, Jenny, Fylgja, Laurus og Olga.