Hopp til hovedinnhold

Matfatet Østfold viser vei mot framtidens matregion

På Vestre Kjærnes gård i Våler ble Matfatet Østfold 2026–2040 lansert med smaker, samtaler og store ambisjoner for regionen. For Østfoldmuseene treffer den nye matstrategien rett inn i en større satsing på matkultur – der forskning, formidling og kulturarv kobles til spørsmål om bærekraft, samskaping og framtidig verdiskaping.

Strategien er utviklet med bred involvering av aktører i regionen og skal gi en felles retning for arbeidet med mat i Østfold fram mot 2040. På idylliske Vestre Kjærnes gård, torsdag 10. september, ønsket fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje velkommen, mens Camilla Aas i Indre Østfold kommune ledet deltakerne gjennom lanseringen av strategien. Østfoldmuseene deltok for å fange opp impulser og innsikt i den nye strategien.

  • 1/1
    Fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje ønsket velkommen da Østfolds nye matstrategi ble presentert for aktører fra hele regionen. Marianne Løken / Østfoldmuseene

Når mat blir kulturarv

Matstrategien peker på fire målområder: mat og samfunn, mat og folkehelse, mat, kompetanse og rekruttering, og mat og næringsutvikling. For Østfoldmuseene er dette også en anledning til å løfte fram og forankre maten som kulturarv. Gjennom utstillinger, arrangementer, kunnskapsutvikling og forskning arbeider Østfoldmuseene med å gjøre kulturarven synlig.

Fra forskning til opplevelse

I forskningsprosjektet FoodStories undersøker Østfoldmuseene hvordan norsk mat- og drikkearv kan bidra til kreativitet, samskaping, innovasjon, bærekraft og kulturell berikelse. Prosjektet ser nærmere på hvordan mathistorie og kulinarisk arv kan bli en ressurs for matnæringen, lokalsamfunnene og museenes formidling.  

Denne forskningen får publikum møte gjennom utstillingen SMAK på Borgarsyssel Museum. Utstillingen åpner høsten 2027. Her utforskes og formidles generasjonsoverskridende matkultur gjennom tradisjoner, matminner og sanseopplevelser. Utstillingen inviterer besøkende til å se maten som mer enn noe vi spiser: som kunnskap, teknologi, identitet, tilhørighet og endring. Slik blir forskningen på matkulturarv gjort tilgjengelig på en måte som både kan vekke minner, nysgjerrighet og nye samtaler. 

Kortreist mat med unge kokker ved bordet

Lanseringen bød også på smaker fra regionen. Pauseserveringen ble levert av Sebastian Engh fra Restaurant Curtisen i Halden, sammen med elever ved toppkokklinja ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad. Med kortreiste råvarer og lokale leverandører på menyen ble strategiens ambisjoner konkretisert på tallerkenen. Under lanseringen ble Sebastian Engh også utnevnt til Guldkorns matambassadør. Østfoldmuseene gratulerer!

  • 1/1
    Smaker fra Østfold sto sentralt under lanseringen. Pauseserveringen ble laget av Sebastian Engh fra Restaurant Curtisen og elever ved Toppkokklinja på Glemmen videregående skole. Her tilbereder elev Mie Celine Strøm de velsmakende pauserettene. Marianne Løken / Østfoldmuseene
  • 1/1
    Sebastian Engh fra Restaurant Curtisen ble utnevnt til Guldkorns matambassadør under lanseringen av Matfatet Østfold 2026–2040. Camilla Aas fra Indre Østfold kommune overrakk utmerkelsen og ledet deltakerne gjennom lanseringen av strategidokumentet og handlingsprogrammet for Matfatet Østfold 2026–2040. Marianne Løken / Østfoldmuseene

Museene som møteplass for framtidens matfortellinger

Matfatet Østfold 2026–2040 viser at framtidens matarbeid må bygges på samarbeid på tvers av sektorer. Her kan museene bidra med historiske perspektiver, kunnskap om kulturarv, som formidlings-, rekrutterings- og læringsarenaer, og som åpne møteplasser der ulike stemmer og erfaringer kan komme fram. Ved å løfte Østfolds matkulturarv inn i samtalen om framtidens matregion, kan Østfoldmuseene bidra til at strategien får både røtter og retning – og at teorien omsettes i praksis på museets ulike arenaer.  

Lanseringen på Vestre Kjærnes gård ble derfor mer enn en presentasjon av strategien. Den ble også en påminnelse om at framtidens matregion formes av mennesker, steder, kunnskap og historier – og av evnen til å se sammenhengen mellom det vi har arvet, det vi dyrker, og det vi skal leve av i årene som kommer.