Rommene på Torderød Gård

Jon Brænne har gjort undersøkelser i annen etasje, samt entreen – altså i de rommene som skal endres, så langt det lar seg gjøre, tilbake til sine opprinnelige fremtoning.

Ved slike undersøkelser kan det tidvis være vanskelig å komme så langt tilbake i tid som ønskelig. Det er ulike faktorer som spiller inn, blant annet endringer og fjerning av eldre malings- eller tapetlag, skader etc. Men hvis vi går nærmere inn på rommet som ligger sydvest i bygningen kan funn dateres til ca. 1830. 

Dessverre ble rommet under en ombygging i 1939 endret i den grad at en del eldre innredning er fjernet. En del kjenner til Domenico Erdmanns arbeider, og i 1939 undersøkte han bygningen, og kom med anbefalinger. Jon Brænnes rapport avdekker mange interessante funn: slik rommet fremstår idag har den sin opprinnelige utstrekning. Altså er ikke strukturen på rommet endret. Det vil da også si at dørene står på sin originale plass, samt er de originale med autentiske beslag fra 1758! Gjennom en fargeprøve har det blitt avdekket at dørene skal ha hatt en lys blåfarge. Deretter må vi hoppe en del år frem i tid til den lyse grå fargen som dørene fikk under første modernisering gjort av David Chrystie i 1830. Ellers er himlingen, gesimsen, brystningen og – listen, og brannmuren opprinnelige. Brystningspanelet avdekker også en lys blå farge, mens himlingen i 1758 skal ha vært hvitkalket, det samme gjelder brannmuren. Rokokkoen har derfor vært den gjeldende moten på Torderød med sine typiske blånyanser!

Veggene i rommet avdekker ikke mange hemmeligheter, men i hjørnet av rommet skal det tidligere ha vært et kott. Her har ikke moderniseringsbehovet vært like tilstede slik at tapetlag har fått lov til å stå igjen, men selvfølgelig da under malingslag. Tapeten som har blitt avdekket her er i typisk Biedermeyer fra ca. 1830 og har grønne toner med fremtredende blomsterspring. Inne i kottet kunne igjen hemmeligheter avsløres, her ble nemlig et meget finvevet linlerret med mellom-oker farge avdekket. Kan dette ha vært det opprinnelige veggtrekket i rommet og være fra 1758? Mest trolig har kottet vært opprinnelig i dette rommet da det er spor etter dette i gulvet, på brystningen og på veggene. Kottet avdekker også at gulvet i rommet er sekundært, slik at kottet i gulvet er det opprinnelige, mens gulvet i resten av rommet er et senere tilskudd. Vinduene er dessverre nye og byttet ut mellom 1970-90, samt geriktene.

Fra ca 1830 har det igjen blitt avdekket flere fargelag. Hvorfor er det så mange endringer i farge? Slik som oss var folk tidligere også opptatt av mote og motestrømninger fra Europa.

Da Torderød ble bygget skulle bygningen stå ferdig i nyeste skrik, et skrik som skrek ikke bare om mote, men om rikdom, dannethet, representativitet og kontakten med Europa. I 1758 var dette rokokko. Men som idag endrer moten seg, og noe blir da etterhvert «ut». Det er drastisk å endre et eksteriør, noen gjorde det også, men interiøret er desidert enklere. Akkurat som oss blir det gjort malingsstrøk her og der for å være med i motebildet. Antagelig var det ikke store endringer i interiøret i dette rommet på Torderød mellom 1758 og 1830 da rommet ble endret til Biedermeyer, men ettersom rommet har blitt modernisert og veggtrekk fjernet – er det vanskelig å vite. Kanskje fru Drecksel ikke la særlig vekt på modernisering av dette rommet, men heller gjorde andre ting? Følg med videre på sporet av rommenes opprinnelse for å se hvilke endringer som har blitt gjort gjennom historien på Torderød.