Rommene på Torderød: Hjørnestuen sydøst

Dette rommet har en praktfull utsikt utover hagen, og må i sin tid ha vært et staselig værelse for de høybårne som residerte på Torderød. Idag er mye strippet i rommet, og svært få detaljer fra tidligere eiere og tider finnes igjen. Allikevel er det noen få detaljer som glitrer i rommet fra Torderøds tidligste historie, blant annet brannmuren som skal være fra opprinnelsesåret 1758. Det samme gjelder den praktfulle himlingen som skal stort sett har vært hvit. Dessverre har rommet gjennomgått en del reparasjoner gjennom tidene, blant annet etter skader og forfall.

Samt har ulike «utskiftninger» blitt gjort i nyere tid, blant listverk, blindpaneler etc, som har ført til at ikke alle deler kan undersøkes. Også i dette rommet har Domenico Erdmann (jfr. tidligere artikler om rommene på Torderød) vært på ferde, og han skrev i sin undersøkelse at rommet var helt strippet i 1938. Kan rommet da ha stått med rene tømmervegger?

Brænne har under sine undersøkelser ikke påvist noen bygnings- eller innredningselementer på veggene som er eldre enn 1939, bortsett fra et fragment av en tapet som har stått på et panelbord.
Panelbordet kan ha blitt benyttet som spikerslag på vestveggen mellom døren og brannmuren. Her har det også vært, inntil tømmerveggen, innslåtte jern som trolig har vært fester for tørkesnorer fra tiden før rommet ble ferdigstilt, og fikk veggtrekk.

Tømmeret her er ikke dendrokronologisk undersøkt, men er antagelig fra 1758/60.
Ellers skal døren mot vest være fra bygningsåret, og skal ha vært hvitmalt fra starten, frem til idag og har døren hatt samme toner, også selv ved den store moderniseringen i 1830 ble fargen hvit.
Jon Brænne mener at dobbeltdøren mot nord i rommet er fra 1898, under frøken Elisa Chrysties eie moderniseringer. Og døren skal etter oppsettingen ha vært hvit. Døren skal derfor ha blitt satt i samme moment som salen – som er rommet vegg-i-vegg mot nord, ble delt i tre deler.

Vinduene avdekker ei heller noen historisk interessante bygningsdetaljer, da disse er relativt ny-utskiftet.
Skuffet? Her er det jo svært få historisk interessant deler som er igjen, tenker du sikkert nå. Men nei, noen bygningselementer kan faktisk trekkes tilbake til 1700-talls bygningen:
Rommet har antagelig originale gulv med fingerskjøter, noe som ikke var uvanlig på 1700-tallet, og rommet har opprinnelig utstrekning eller størrelse.

Om vi skal konkludere noe rundt dette rommet så blir svaret på om værelset har detaljer som kunsthistorisk interessant, dessverre skuffende.
Mye ble strippet før og under moderniseringen i 1939. Kanskje kan allikevel de resterende rommene i annen etasje på Torderød fortelle mer om bygningens stilhistorie?