TIL LOFOTEN FOR Å LÆRE

Lofoten tar imot rundt én million besøkende hvert år og har etablert seg som et av Norges mest ikoniske reisemål. Regionen har lykkes med å selge hele øyriket som én samlet destinasjon, med natur, kultur og opplevelser som kompletterer hverandre. Gjennom målrettet samarbeid mellom reiseliv, lokalbefolkning og myndigheter har Lofoten blitt et forbilde for hvordan autentiske og naturnære opplevelser kan markedsføres internasjonalt uten å miste sitt særpreg.

Den sterke veksten har likevel ført til utfordringer. Infrastrukturen er flere steder presset, naturen slites av økende ferdsel, og mange lokalsamfunn merker belastningen i høysesongen. For å møte dette, arbeides det nå med bedre besøksstyring, mulig innføring av turistskatt og tiltak for å fordele trafikken gjennom året og mellom ulike deler av regionen.

Samtidig er Lofoten et eksempel på hva som skjer når lokalt engasjement, naturverdier og innovasjon går hånd i hånd. Regionen har klart å skape verdier, arbeidsplasser og internasjonal oppmerksomhet gjennom ansvarlig utvikling og tydelig historiefortelling. Lofoten viser at bærekraft og suksess kan gå sammen – og at det fortsatt er mulig å bevare det unike, selv når verden står i kø for å oppleve det.

Når man drar til Lofoten på konferanse om opplevelsesnæring, så er forventningene skyhøye. La meg si det med en gang: Svolværingene kan sine saker – og inntrykkene skinner i én som et mektig nordlys når man reiser der fra. Inspirasjonen er der i bøttevis!

Konferansen markerte den 18. og siste utgaven i sin nåværende form – en viktig møteplass for aktører innen opplevelses- og reiselivsnæringen i Norge. Den samlet fagfolk fra hele landet – og fra Sverige, fra Færøyene, Island og også Tyskland –  i tre dager til ende, med foredrag, paneler, kursing, guidede utflukter og sosiale møteplasser.

Hovedtemaene for Opplevelseskonferansen i år var: «Regenerativt reiseliv i praksis», «beredskap, risiko og klimatilpasning» og «eksportklare opplevelser». I programmet inngikk blant annet foredrag om hvordan reiselivsnæringen må forberede seg på økt risiko og kriser ­– for eksempel i en bolk hvor blant annet NHO Reiseliv deltok med innlegg om beredskap og krisehåndtering. Det var også søkelys på hvordan norske opplevelser kan tilbys til internasjonale markeder, og hvordan man kan utvikle mer robuste, bærekraftige destinasjoner og tilbud.

I tillegg ble det lagt vekt på konferansens sosiale og nettverksbyggende karakter – at deltakerne fikk faglig inspirasjon, men også mulighet til erfaringsutveksling i uformelle settinger.

Når det gjelder interreg-prosjektet Besøksnæringen 2.0, som Østfoldmuseene er partner og «pilot» i, hadde vi særlig med oss i kofferten: «Besøks- og opplevelsesnæringen med fokus på grønn omstilling og digital transformasjon i grenseregionen». Prosjektet fikk synlighet og vi fikk anledning til å møte andre aktører i bransjen, samt dele erfaringer og lære av andre aktørers tilnærminger. Slik deltakelse bidro til å forankre prosjektets ambisjoner i et bredere nasjonalt nettverk.

Som deltaker fikk vi oppleve konferansen som både faglig sterk og inspirerende, og den ga gode muligheter til å knytte kontakter, hente nye ideer og få impulser til hvordan opplevelsesnæringen står i skjæringspunktet mellom bærekraft, digitalisering og samarbeid. Erfaringene fra konferansen kan vi bruke videre i prosjektarbeid, strategisk planlegging og i samhandling på tvers av aktører og regioner.

Besøksnæringen 2.0 er et treårig Interreg Sverige–Norge-prosjekt (2023–2025) som skal styrke den grønne og digitale omstillingen i reiselivet på begge sider av grensen. Prosjektet ledes av Visit Østfold og Svinesundskomiteen, og skal hjelpe små og mellomstore bedrifter til å møte fremtidens krav til bærekraft, innovasjon og konkurransekraft.

Gjennom samarbeid mellom turisme, teknologi, akademia og offentlig sektor skal prosjektet bidra til økt kompetanse innen bærekraft, sirkulær forretningsutvikling og digital stedsutvikling.

En viktig del av satsingen er utviklingen av digitale piloter – nye opplevelser som bruker teknologi som AI, 3D og interaktive løsninger. På Vitlycke museum i Tanum er det laget en digital vandring der besøkende kan utforske helleristninger i 3D. Lignende prosjekter utvikles hos Østfoldmuseene og i Åmål kommune, for å finne nye måter å formidle kultur og historie på tvers av landegrensen. Sjekk ut Kulturpunkt i Østfoldmuseene her: https://kulturpunkt.org/search?q=%C3%B8stfold

Besøksnæringen 2.0 er finansiert av Interreg Sverige–Norge, og samler aktører fra Østfold, Bohuslän og Dalsland i et felles mål: å utvikle grenseregionen som en helhetlig og bærekraftig destinasjon.

I tillegg til å smake på tørrfisk av Skrei i mange varianter, besøkte vi det kommende SKREI-senteret, som åpner i juni 2026. SKREI skal bli et nasjonalt senter for opplevelse og kunnskap om Lofotfisket – i fortid, nåtid og framtid. Senteret vil formidle historien om skreien, fisket og menneskene som har levd av havet, og synliggjøre hvilken enorm betydning dette har hatt for Norges kultur, økonomi og identitet.

SKREI består av fire hoveddeler – det nye signalbygget Otolitten, Lofotmuseet, Galleri Espolin og Lofotakvariet – som bindes sammen til én helhetlig opplevelse. Arkitekturen, utstillingene og landskapet vil til sammen formidle en fortelling om både tradisjon og fornyelse.

Med sin kombinasjon av vitenskap, kunst, historie og levende formidling vil SKREI gå langt utover rammene for et tradisjonelt museum. Ambisjonen er å skape et senter som engasjerer både lokalbefolkning og tilreisende, og som bidrar til kunnskap, refleksjon og stolthet over Lofotens unike kulturarv.

For oss som besøkte stedet var det imponerende å se hvordan SKREI forener forskning, formidling og opplevelse på en måte som peker mot fremtidens museums- og opplevelsesformidling – et forbilde for hvordan historie og bærekraft kan møtes i praksis.