<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1392599294090082&ev=PageView&noscript=1" />

VÅRT DAGLIGE BRØD

Denne utstillingen, som åpnet sommeren 2001, viser glimt fra den stolte mølleindustrien i Moss. I utstillingen er det installasjoner som møllespill, transportbånd, sikter og hånd kverner som er spesielt tilrettelagt for barn. Tittelen «Vårt daglige brød» peker på den betydningen et aktivt og oppegående næringsliv har for innbyggernes daglige utkomme og trivsel.

Det er arbeid og sosial trygghet som er grunnlaget for velferden for den enkelte innbygger og for samfunnet rundt. Svingninger i dette grunnlaget får konsekvenser for bysamfunnet som helhet. Museet vil prøve å gjenspeile dette i sine utstillinger om byens hjørnesteinsbedrifter og om det sosiale og kulturelle livet i Moss by. Tidsmessig vil museet legge hovedvekten på 1900-tallet, men vi vil se både bakover og framover i tid der dette faller naturlig. Den første permanente utstillingen museet produserte var utstillingen om mølleindustrien i Moss.

  •  (Foto/Photo)
    1/1

Der bodde en underlig gråsprengt en

Alle har vi vel hørt Ibsens dikt om Terje Vigen som i desperasjon i året 1809 rodde over Skagerak etter korn. Våre forfedre kalte kornet for Gudsgaven eller Gudslånet. Dette sier noe om kornhøstens betydning for menneskets ve og vel. For det moderne mennesket i vår vestlige verden er korn til matmel noe selvsagt, men ikke for store deler av verdens befolkning for øvrig. Mesteparten av kornet som brukes til matmelet i Norge i dag importeres fra utlandet.

Dette var også situasjonen i 1870-årene da det virkelig ble fart i mølleindustrien i Moss. Selv om vi kan spore mølledrift i Mossefossen helt tilbake til middelalderen, er det først ved disse tider at det startet en utbygging og industrialisering av møllene. Dette medførte et viktig tidsskifte i næringslivet i Moss, og satte byen på kartet både nasjonalt og internasjonalt. Mye av æren for dette skyldes firmaet Henrich Gerner & Søn, som allerede fra midten av århundret var et av de største i Moss.

Ved siden av at det eide mange møller i Mossefossen, drev det med flere virksomheter, med brennevinsbrenningen som tyngdepunktet. Da fossekraft ble ledig i elva, og det samtidig ble oppsving i skipsfarten, noe som gjorde det lettere å innføre korn fra utlandet, ble etter hvert mølleriet dominerende.

Den masseproduserende mølleindustrien

Mølleindustrien regnes som den første masseproduserende industrien i Norge. I løpet av 1890-årene ble de store norske handelsmøllene kapitalintensive, masseproduserende, automatiske fabrikker. I dette tiåret ble en rekke møller bygd om og modernisert. Møllearbeiderne ble nå frigjort fra det verste slitet med å bære 100 kilos sekker med korn eller malegods opp og ned trapper, fra valsestol til kvernstein til sikter og tilbake.

Ved århundreskiftet var derfor de store norske handelsmøllene teknologisk og organisasjonsmessig på høyden med sine utenlandske konkurrenter. Dette gjaldt også møllene i Mossefossen. Moss Aktiemøller overtok i november 1891 den Gernerske mølledriften, og de på den tiden 113 ansatte fulgte med over til det nye selskapet. Kort tid etter, i februar 1892, ble Moss Møllearbeideres fagforening stiftet.

Siden den tid har Moss Aktiemøller hatt tilhold i bygningen ved Mossefossen fram til 1977 da en ny møllebygning som huset alle møllene under ett tak stod ferdig på nedre område i Storgata. De fleste av gjenstandene i mølleutstillingen er innlånt eller gitt i gave fra Regal mølle avdeling Moss, og museet takker nåværende og tidligere ansatte ved Mossemøllene for samarbeidet.

Tekstgrunnlag fra: Rent mel i posen, Universitetsforlaget 1984, Et møllefirmas historie Moss Aktiemøller gjennom 50 år, Moss Aktiemøller 1941.