På dragejakt på Bygdøy

I begynnelsen av desember ble Østfoldmuseene invitert til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Der hadde samlingsforvalterne hentet frem en spesiell Østfold-gjenstand fra magasinet: en knokkel som måler over 40 centimeter. Den har ligget i Folkemuseets samlinger helt siden museet ble etablert på Bygdøy i 1902. Spenningen var stor da førstekonservator Mattias Ekman sammen med kollegaer fra Folkemuseet gikk inn på konserveringsverkstedet. Endelig fikk de se den med egne øyne: rygghvirvelen etter dragen som ifølge sagnet plaget innbyggerne i Skiptvet på 1800-tallet.

Det fortelles fra begynnelsen av forrige århundre, at der hver morgen kom en drage, som la seg om tårnkragen på kirken her, og at den hver aften fløy til Karterudåsene, hvor den oppholdt seg om natten. ‘Min bestemor’, sier fortelleren, ‘var den gang hos stedets prest, og hun fortalte, at hun oftere hadde sett dyret. Dets skikkelse var som en slange, men det hadde vinger, og så hadde det man og lugg som en hest. Så lenge det oppholdt seg på kirken, holdtes ikke gudstjeneste der. Til sist blev den skutt med en jernpil’. Da kirken blev restaurert sist, fantes på kirkeloftet et skjelett av et dyr – det lignet en hvals – på 1 meter langt og 1 meter tykt. Det blev av sogneprest Leganger innsendt til Folkemuseet på Bygdøy … 

Dette dragesagnet kan man lese i bygdebeskrivelsen for Skiptvet herred, utgitt i 1916. I kristendommen symboliserte dragen Satan. Jern ble sett på som styrke og uimotståelig makt – et materiale som kunne bekjempe det onde. 

I flere år har Østfoldmuseene forsøkt å finne ut mer om hva som skjedde med det store hvalskjelettet som i 1682 ble gravd frem ved Porsnessagene i Tistedalen i Halden, høyt over havet. Hvalen ble tolket som en levning fra syndefloden. En rygghvirvel endte opp i døpefonten i Asak kirke. Andre deler ble til gjerdestolper, stoler og krakker. Noen havnet i kuriositetssamlinger, som museet til Tank-familien på Rød Herregård og oberstløytnant Fabian Frosts raritets- og naturaliekabinett på Fredrikstens festning. 

Et spor ledet til Skiptvet – og derfra til Bygdøy. En rygghvirvel fra hvalen ser ut til å ha havnet i Skiptvet kirke, kanskje etter å ha vært en del av døpefonten i Os annekskirke. På et tidspunkt ble den koblet til det lokale sagnet om dragen. Om den en gang ble utstilt i kirken, føyde den seg inn i en tradisjon som strakte seg tilbake til middelalderen: Over hele Europa ble utstoppede krokodiller hengt opp i kirker som symboler på Satan. Et hvalbein kunne bli utstilt som en levning fra hvalen som slukte Jona i Det gamle testamentet, og kirkens skip ble sett som Noahs ark – som reddet menneskene fra syndefloden. 

Historien om Tistedalshvalen er et kulturhistorisk detektivarbeid. Vi i Østfoldmuseene leter etter brikker til et puslespill som kan fortelle hvordan fortidens østfoldinger betraktet naturen – og hvilken rolle religionen spilte for dem. Nylig fikk vi vite at deler av Fabian Frosts raritetssamling finnes bevart i Danmark. Nå er vi spent på om en knokkel fra Tistedalshvalen kan være blant dem. Fortsettelse følger …