Borregaardsveien 5 - en bygning på Borgarsyssel Museum (Foto Christine Lande, Østfoldmuseene)
Borregaardsveien 5 - en bygning på Borgarsyssel Museum (Foto Christine Lande, Østfoldmuseene)

Pressemelding: Enighet om riving av Borregaardsveien 5

PRESSEMELDING fra Østfoldmuseene:
Dato: 15. februar 2017 kl.08:15

Enighet om riving Borregaardsveien 5, Sarpsborg

Etter mange år med drøftelser, undersøkelser og behandling av denne bygningens fremtid, er det nå oppnådd enighet mellom eierstyret for stiftelsen Borgarsyssel Museum og styret for stiftelsen Østfoldmuseene om at bygningen skal rives. Nå går Østfoldmuseene derfor i gang
med en søknadsprosess mot Sarpsborg kommune og Riksantikvaren for å få på plass de nødvendige tillatelsene. Partene håper å komme i gang med arbeidet raskt, slik at rivingen  vil være gjennomført før sommeren.

Bakgrunn:
Borgarsyssel Museum eies av Stiftelsen Borgarsyssel Museum (SBM). Museet forvaltes av Stiftelsen Østfoldmuseene (SØM). Forholdet mellom disse partene er regulert ved en forvaltningsavtale, som bl. a. fastslår at dersom en bygning skal avhendes eller rives, må det godkjennes av begge parter.

SBM har hatt et sterkt ønske om å bevare Borregaardsveien 5 ”Ingeniørboligen” (BV5).

Det er flere grunner til dette. Generelt mener man at Borgarsyssel Museum mangler en Sarpsborg-bolig fra industriepoken og at det derfor er et ønske om å innlemme i museets samlinger et hus som kan formidle denne viktige delen av Sarpsborgs historie på en interessant og engasjerende måte.

Spesielt ønsket man å ta vare på BV5 for at den er det siste gjenværende eksempelet på den engelske innflytelsen, som har vært så viktig for Sarpsborg. Bygningen er imidlertid, grunnet manglende vedlikehold gjennom mange år, i dårlig forfatning.

Etter forslag fra SØM gikk SBM med på å selge Borregaardsveien 3 for å skaffe midler til restaureringen av BV5. Det viste seg, da dette arbeidet skulle settes i gang, at disse midlene ikke ville være tilstrekkelige. SØM så seg ikke i stand til å avsette ytterlige midler og SBM vurderte det derfor som en siste utvei til å bevare BV5, i alle fall eksteriørmessig, at bygningen ble solgt til private med nødvendig klausulering. SØM motsatte seg dette. Det var dermed klart at BV5 ikke kunne reddes under de rådende forhold og med disponible midler.

I den nylig avsluttede ombyggingsperioden ved Borgarsyssel Museum har SØM disponert en bygning utenfor museumsområdet, Gamlebygata 10 (GG10). Dette er en bygning som eies av Sarpsborg kommune, den er i vedlikeholdsmessig meget god stand og er ledig.

SBM mener at denne bygningen langt på vei kan ivareta det generelle ønsket om å formidle en Sarpsborg-bolig fra industriepoken. Sarpsborg kommune har sagt seg villige til å stille bygningen til museets disposisjon på gunstige vilkår. De ”ledige” midlene fra salget av Borregaardsveien 3 kan benyttes til å sette bygningen i god utstillingsmessig stand.

Hvorfor riving?
Det er en kjent sak at museer mangler midler til bygningsvedlikehold. I januar i år var det oppslag i riksmediene om denne utfordringen etter at det er gjennomført et nasjonalt prosjekt som viser at av ca. 5000 antikvariske bygninger har ca. 50% et stort behov for påkostninger.
Østfoldmuseene har for sin del utredet vedlikeholdsbehovet ved flere anledninger og dokumentert at vi mangler ca.70 millioner kroner for å bringe bygningene opp på et akseptabelt nivå. Av dette utgjør Borregårdsveien 5 ca.13 millioner kroner og St. Olavs Vold, en annen bygning på Borgarsyssel Museums område, ca 30 millioner kroner. Andre større anlegg som vil kreve påkostninger fremover er Kongsten Fort (fredet anlegg, 15-20. millioner kroner), Elingaard herregård (fredet anlegg, min. 5 millioner kroner ) og øvrige bygninger til sammen minst 5 millioner kroner.

Innenfor egne budsjettrammer har vi ca. 1,5 millioner kroner tilgjengelig pr. år og vi er altså avhengig av tilskudd utenfra for å kunne sette i gang med større vedlikeholdsprosjekter. Med denne nesten umulige oppgaven foran oss må vi prioritere, og da har vi måttet fastslå at Borregaardsveien 5 er i en så dårlig forfatning at vi ikke klarer å finansiere en totalrestaurering av bygningen.

Østfoldmuseene – Borgarsyssel Museum vil ta vare på historien rundt Borregaardsveien 5 og ingeniøraleen og levd liv der. Dette for å gi et så fyldig bilde av livet utenfor fabrikkportene som mulig. Dette har vår fulle oppmerksomhet fram mot museets 100-årsjubileum i 2021.

Hva går tapt?
Bygningen ble gitt til museet som gave fra Borregaard Industries Limited i 1973. I følge et styrevedtak i bedriftens styre den 12. november 1973 ble bygningen tatt i mot av museet for å tjene som bolig for fylkeskonservatoren. Det ble den brukt som helt frem til 1986. Bygningen har aldri vært i bruk som formidlingsarena på museet, men den ble etter hvert tatt i bruk som lager/magasin for museets samlinger, og var utleid som bolig helt frem til 2013.

Bygningen omtales som følger i en uttalelse fra fylkeskonservatoren i Østfold (utdrag):

» – Hovedhuset er oppført i 1910. Bygningen er en kopi av en tilsvarende funksjonærbolig som i 1907 ble oppført på eiendommen Borregaardsveien 8. Begge disse villaene fikk en utforming og en materialbruk som var sterkt påvirket av den tidens engelske mursteinsarkitektur og var/er unike i Sarpsborg sentrums villabebyggelse. Sammen med flere andre bygninger i området som ble oppført av Borregaard fabrikker, var de med på å danne et helhetlig boligmiljø for arbeidere og funksjonærer som hadde arbeid på fabrikken. Borregaardsveien har da også fått tilnavnet «Ingeniøralleen».
I dag er flere av bygningene revet, og sammen med St. Olavs Vold, er Borregaardsveien 5 det eneste som står igjen av den gamle murhusbebyggelsen. St. Olavs Vold er en klassisk arbeiderbolig for flere familier, mens Borregaardsveien 5 er en frittliggende villa/enebolig for funksjonærer. Begge
bygningene eies av Borgarsyssel museum, har høy verneverdi og bør bevares som gode eksempler på Borregaard fabrikkers tidligere boligpolitikk.

Under befaring den 1. mars, ble det konstatert at bygningens forfall er kommet langt. Spesielt gjelder dette for bygningens ytre vegger og gesimser i murstein. Totalt sett vil en rehabilitering av bygget bli kostbar, da store deler av mursteinsveggene må plukkes ned og mures opp på nytt. Fylkeskonservatoren vurderer bygningen Borregaardsveien 5 til å ha særlig høy lokal verneverdi, og det anbefales derfor at bygningen bevares og restaureres der den ligger. Dersom kommunen, etter nærmere vurdering, vedtar å gi rivetillatelse for boligen, anbefales det å gjennomføre en grundig fotodokumentasjon av eldre bygningsdeler og konstruksjoner, både før og under rivearbeidene».

(Utredningen kan oversendes i sin helhet på forespørsel.)

Restaurering av arbeiderboligen St. Olavs Vold og ny formidling av Olavsvollen
Alle involverte parter beklager at vi har kommet i en situasjon hvor et museum medvirker til at eldre bebyggelse i Sarpsborg forsvinner. Signalene er likevel tydelig fra alle parter som vil medvirke til videre utvikling av museet; Kulturdepartementet, Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune; Museet må prioritere, og vi har nå valgt å sette kreftene inn på å komme i gang med restaureringen av arbeiderboligen fra 1840, St. Olavs Vold.
Vi vil også jobbe for å utvikle en helt ny formidling av Olavsvollen. Vi har dokumentasjon på at da det ble gravet på området for å bygge på en verandastue på bygningen Borregaardsveien 5 i 1927, fant man et tømret kar fra middelalderen i grunnen. Dette har blitt tolket som fundamentet til et porttårn gjennom Olavsvollen.

————————————————————————————————————————

For ytterligere opplysninger angående denne pressesaken ta kontakt med:

Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene. Epost:guneko@ostfoldmuseene.no
Mob. 909 62031. Sentralbord: 69115650.

 

Vedlegg til pressemeldingen:

 

Uttalelse etter utredning av bygningens tilstand fra WSP (tidligere FAVEO-prosjektledelse) den 19.02.2015.

Konklusjon:

På bakgrunn av tilstandsanalysen og befaring så vil vi ikke anbefale å begynne på et restaureringsprosjekt av dette bygget som er i en så dårlig forfatning. Dette gjelder både innvendig med hussopp og det elektriske/tekniske anlegget som må byttes ut. Og ikke minst det prekære med tak og tekking som lekker, og har gjort stor skade på selve taket, utbygg, inngangspartier, vinterhage og yttervegger. Vedrørende dette prosjektet med et så lite budsjett, vil man ikke kunne klare å gjøre de mest nødvendige arbeidene før pengene er brukt opp. Man vil da bli stående igjen med et bygg som man ikke har klart å redde, men som fortsetter å forfalle.

Et annet aspekt er at dette bygget står sentralt plassert hvor mange voksne og barn ferdes i området. Med dagens tilstand er det ikke forsvarlig hvis uvedkommende tar seg inn på området, og dette er eierens ansvar. Denne situasjonen vil bare forverre seg når man ikke klarer å ferdigstille bygget etter minste standard for å redde det.

Vår anbefaling er at bygget rives og eventuelt bygges opp i tilsvarende stil med dagens standard.

(Utredningen fra WSP kan oversendes i sin helhet på forespørsel.)