Månedens gjenstand oktober 2016: Birøktermaske

Månedens gjenstand oktober 2016: Birøktermaske

Fra Nordens første lærebok i birøkt «En nyttig bok om bier», kan vi lese hvordan mennesker som omgås bier bør beskytte ansikt og hender. Boken er skrevet av borger av Roskilde, badstuebestyrer og birøkter Hans Herwigk i 1649. Han observerer at det er en del birøktere som ikke beskytter seg, men oppfordrer folk til å lage seg hatter med slør som kan beskytte ansiktet og hansker av ull som kan beskytte hendene.

Sløret Herwigk beskriver høres ut som forgjengeren til slørene de aller fleste birøktere benytter i dag, en hatt med sirkulære stålbøyler, trukket med et gjennomsiktig slør, slik at ansiktet er fritt, men beskyttet mot biene.

I museets samlinger dukket det for en tid siden opp en interessant gjenstand, kanskje litt skremmende ved første øyekast. Assosiasjonen gikk med én gang til filmer som «Mannen med jernmasken» og «Nattsvermere». Det skulle imidlertid vise seg at denne gjenstanden var en birøktermaske fra siste halvdel av 1800-tallet. Masken ble i sin tid gitt til Ør grendesamling av Andreas Haugli på Idd, utenfor Halden. Trolig har det vært festet noen form for tekstil til de små hullene i maskens nederkant og bakside, som har falt ned mot birøkterens skuldre og bryst, og på den måten beskyttet halsen og nakken mot bier. Altså en litt annen utgave enn Herwigks ansiktsbeskyttelse mot bier.

Om Andreas Haugli var birøkter selv, og om det er han som laget masken får vi ingen kjennskap til i museets protokoller, men det vi vet er at på slutten av 1800-tallet var birøkt en godt etablert binæring i Halden-distriktet, også på Idd. Allerede i 1779 slår presten og vitenskapsmannen Jacob Nicolay Wilse et slag for næringen. I boken «Spydeberg Præstegield» skriver han at det ikke lenger er tvil om at bier kan holdes i Norge, og at ingen steder er biavlen så utbredt som hos bøndene rundt Fredrikshald, takket være oberst Heide. Den pensjonerte oberst von Heide, som bodde på plassen «Heidehytten» ved Asak utenfor Fredrikshald, hadde etter endt tjeneste som kommandør av det Smaalenske nasjonale infanteriregiment, blitt en pioner innen fornying av dyrkningsmetoder i landbruket, og ifølge Wilse var han den første som i den senere tid hadde begynt med birøkt i Norge. Han forsynte bøndene i området med bier og drev også opplæring.

Det er tydelig at Heides engasjement rundt birøkt slo rot i Halden-distriktet, og fra midten av 1800-tallet fikk Fredrikshald en ny talsmann for birøkternæringen, også med nasjonal anseelse. Ole Olsen Stangebraaten fra Aremark, født i 1843, gikk under navnet «bikongen». Han drev med birøkt fra han var ti år gammel og frem til sin død i 1938. Han flyttet til Fredrikshald som 24-åring og tok med seg biene og kunnskapen om dem fra skogene rundt Ankerfjella der han hadde vokst opp. I Fredrikshald arbeidet han på det Ankerske Træsliperi, og drev opplæring i birøkt blant arbeiderne på bruket. Han ble hedret med kong Oscar II’s æresmedalje i sølv under havbruksutstillingen i Fredrikshald i 1880, for sin lange og tro innsats for birøkten i landet. Derav den ærefulle tittelen. Fabrikkeier Christian Anker ba spesielt om å få overrekke utmerkelsen. Dette året ble også Halden torg beskrevet som Norges største honningtorg.

Birøktermaske fra siste halvdela av 1800-tallet. Foto: Stein Johnsen.

Birøktermaske fra siste halvdela av 1800-tallet. Foto: Stein Johnsen.

I 1913 ble Halden og omegn binæringsforening opprettet, og Stangebraaten ble selvfølgelig lagets første æresmedlem. Foreningen jobbet for å fremme stillingen til birøkt, fjærfe- og kaninhold i Fredrikshald, Berg og Idd, men også for å spre mer kunnskap om bihold blant birøkterne. Halden og omegn binæringsforening lever i beste velgående, nå under navnet Halden og omegn birøkterlag.

Om masken til Andreas Haugli noen gang ble brukt til birøkt vites ikke, og det er usikkert hvor brukervennlig denne masken av tynn jernplåt har vært. For en som kjenner til birøkt, og som vet hvor viktig det er å kunne se hva man jobber med, virker den svært lite hensiktsmessig. Birøkteres oppfinnsomhet og skaperevne er imidlertid viden kjent, og denne masken er tydelig et resultat av dette.

Sitat fra «En nyttig bok om bier», om viktigheten av beskyttelse og renslighet ved behandling av bier:

«De Mennisker som lucter stram aff Svæd, fordrager de (biene) icke lenge hos sig, saadanne hafver Behoff at sette et Skierm for Ansictet, om de endelig med Bjer vil omgaaes, hvor til mand snarist kand komme, at mand kiøber et Qvarteer sort Haardug i Kramboden, ogsaa aff udgløet Staaltraad giør saadanne bøyler, saa høye at Ansictet kand være frj inden for, drager saa Haardugen offven offver, oc siden enten aff Bay eller anden Vldentyg, lade sig giøre en Hatte ungefer som en Kabbus, eller Regnhætte, passe saa Bøylerne med Haardugen lige for Ansictet, grøn eller blaa Farfve er best, sort fordrager de icke gierne. Mand haffver oc saadanne Hætter udaff gandske Meszingtraade, Item giorde aff Hæste Haar, dog ere der mange Menniske som kand om gaaes med Bjer, gandske bare oc blotte, men da skal de icke lade gaa Aanden iblant dem, oc hænderne skal være vel reene». Herwigk, 1649.