Teppet ble tatt inn på Østfoldmuseenes fellesmagasin, Trollull, sommeren 2021. Der ble det først varmebehandlet - for å drepe alle stadier av møll, deretter støvsugd og til slutt ble alle tomme puppeskall fra møllen plukket nennsomt bort med pinsett.
Vi som jobber på fellesmagasinet undrer oss veldig over hvor teppet kommer fra; hvor det er laget, av hvem, hvor det har blitt brukt og hvordan det kom i givers eier. Vi har undersøkt om det finnes lignende tepper andre steder i Norge og i utlandet, og om givers bakgrunn kan forklare teppets opphav og/eller hvordan hun fikk teppet i hende. Vi har vært i kontakt med museumskollegaer i inn- og utland, søkt i digitale arkiver, folketellinger, skannede kirkebøker mm. Vi har funnet ut ganske mye om givers bakgrunn, men ingen gode forklaringer på forbindelsen mellom teppet og giver. Vi har også funnet noen få tepper i norske museer som kan minne om vårt teppe, men de er likevel såpass ulike både i mønster, materiale og størrelse at de ikke er direkte sammenlignbare.
Parallelt med undersøkelsene jobbes det også med en artikkel som etter hvert vil publiseres på digitaltmuseum.no. Der kan vi forhåpentligvis fortelle mer om det fantastiske teppets opprinnelse. Følg med!
- 1/2
Teppet støvsuges og prosessen fotograferes. Hilde Serine Krogstad - 2/2
Løs bit av teppet sikres for bevaring. Øyvind Andersen
Teppefakta
Teppet er uvanlig stort, hele 8,25 meter langt og ca. 3,5 meter bredt, og består av fire sammensydde lengder. I hver kortende er teppet sydd sammen av flere, mindre biter. Nysgjerrigheten ble tent, hva er dette for slags teppe. Det er ikke så mange som har plass til et over åtte meter langt teppe, verken på gulv eller vegg, men Østfold har flere stor- og herregårder hvor det kunne ha vært plass til det.
- 1/2
Teppet, som er 8,25 m langt og ca. 3,5 m bredt, rulles ut. Randa Arntzen - 2/2
Teppet ligger her brettet dobbelt på langs og med noe brett i den borteste kortenden. Øyvind Andersen
Det er ikke bare størrelsen som gjør teppet unikt. Mønsteret er også ganske uvanlig for et gulvteppe, og består av slyngende akantusranker med medaljonger mellom. Det er vevd i dobbeltvev. En teknikk som var relativt mye brukt i Norge på 17- og 1800-tallet, særlig i Gudbrandsdalen, men med helt andre mønstre, samt at de teppene er mye mindre. Dobbeltvev innebærer at teppet er dobbelt, og at det som på vårt teppe er rødt på den ene siden, er i en av grønnyansene på den andre siden, og motsatt.
På baksiden er det nestet fast et nokså grovt striestoff. Det er usikkert om strien var del av teppet opprinnelig eller om det er en senere tilføyelse.
Både renning og innslag er av samme type garn, et noe ujevnt og nokså hardt spunnet ullgarn, trolig z-spunnet.
- 1/2
Utsnitt av foto som viser mønsteret med akantusranker og medaljonger. Øyvind Andersen - 2/2
For- og bakside av teppet, med strien som er nestet fast. Øyvind Andersen
Teppet er relativt løst vevd, og har ca. fem tråder pr. kvadratcentimeter i både renning og innslag. Siden teppet er såpass løst vevd, er det usikkert om det faktisk har vært brukt som gulvteppe. Dersom et så stort og relativt tungt teppe hadde hengt på vegg over noe tid, ville det imidlertid ha vært spor av festepunkter og "heng" i tekstilet mellom festepunktene langs en eller flere av kantene. Det er det ingen spor av.
Ullgarnet, kombinert med mange års uheldige lagringsforhold, har dessverre medført til dels store skader fra klesmøll. Mange av skadene er fra tiden før teppet kom til museet, og teppet bærer preg av ulike reparasjoner.
- 1/1
Område hvor teppet har blitt reparert og stoppet flere ganger med ulike typer garn og farger. Øyvind Andersen
