Tistedalsmusikkens arkiv under ordning viser seg å inneholde flere musikalske overraskelser. Denne har i nyere tid vandret inn i arkivet etter lang reise, men har strengt tatt ikke noe i den aktuelle sammenhengen å gjøre. Det dreier seg om noe så sjeldent som en notebok med fiolinmusikk fra midt på 1800-tallet, og den har antakelig vært i hendene på minst to lokale samarbeidende entusiaster i vår tid før Tistedalsmusikken overtok. Det later til at de to har samarbeidet om å få noteboken tilbake til Halden fra Amerika. I jubileumsåret for utvandringen til USA er det passende å presentere den lille perlen som har kommet hjem.
Det liggende notebokformatet på 15 x 20,5 cm har sydd omslag i grov, tykk papp og håndstrekede notelinjer. Boken inneholder 32 blader, og det er håndskrevne noter på de fleste sidene. 74 melodier er representert, aller mest dansemusikk med flest valser, galopper, feiere og engelskdanser, men også polka, fandango, franseser, hamborgare, kvadrilje og marsj. Melodiene er sjelden signert, og det er derfor i dag vanskelig å vite om dette er tradert musikk eller om det står navngitte komponister bak. Enkelte navn er det, og Gulbrand Davidsen, H. P. Andersen Chr. Lund og Chr. Andersen var alle lokale musikere og/eller komponister.
- 1/1
H. F. G. Hansens notebok, første side med melodi nummer 1, skotsk. James Ronald Archer
Valsen «Hoffnungsstrahlen» av den østerrikske valsekomponisten og dirigenten Josef Lanner og en vals av Bøhmer tyder på at boken i tillegg inneholder andre populære melodier av samtidige, utenlandske komponister. Det var Josef Lanner som sammen med Johann Strauss reformerte den folkelige valsen til danse- eller konsertmusikk for et nytt publikum: Noteboken vitner derfor om en overgang, selv om den går i en retning tilbake til den fremførte, folkelige musikk.
Kanskje var notebokens opphavsmann tilhenger av skandinavisme, for to ganger er åpningslinjen «Lenge var Nordens herlige stamme spaltet» i danske Carl Plougs dikt fra 1842 sitert. Diktet er en hyllest til den bevegelsen som støttet en nærmere forbindelse av organisatorisk, kulturell og politisk art mellom Danmark, Sverige og Norge, her uttrykt gjennom en av dens fremste talsmenn. For det er neppe bare at Ploug selv hadde aner fra Haldentraktene som røper den lokale fascinasjonen for ham? Farfaren kom fra Halden og oldefaren var lærer i byen. Skandinavismen kom dessuten til uttrykk gjennom to brødre Mamen fra Halden som begge engasjerte seg i den første slesvigske krigen 1848-1851, og en av dem ble igjen på slagmarken.
Selv Marseillaisen er med som note uten tekst, så de politiske holdningene er her noe vanskeligere å uteske, men i lange perioder på 1800-tallet var sangen forbudt i Frankrike, så helt nøytral var ikke den heller.
Opphavsmannen røper seg flere ganger gjennom navn og årstall: «Nodebog for H. F. G. Hansen», utskrevet Hans Fredrik Gerhardt Hansen, med en datering på gården Ødeberg på Idd 20. februar 1850. Et annet sted står det «Fredrikshald». Under en vals med introduksjon står det klart «Skrevet af HFG Hansen den 6te April 1845», men om det betyr at han komponerte musikken eller bare skrev ned melodien, vet vi i dag ikke.
- 1/1
Notebokens melodi nummer 40, galopp, og 41, vals. Signert og datert H. F. G. Hansen 1845. James Ronald Archer
Noteboken er brukt av Andreas Kasbo Rygh som en av kildene til hennes mastergradsavhandling «Springdans og pols i Østfold» fra 2020, og hun har identifisert opphavspersonen. Hans Fredrik Gerhard Hansen var født på Idd i 1826, kaltes proprietær og giftet seg med Claudine Christine Mamen i 1855 (søsteren til de to brødrene nevnt ovenfor) og var bosatt på Øberg gård. Gården skal ha vært et musikksenter på midten av 1800-tallet. Claudine var pianolærer og danseinstruktør, og en bror var visstnok komponist og militærmusiker. Hansen var ordfører i Idd i fire år, og spilte en betydelig rolle i bygden. Han solgte Øberg i 1864, og utvandret med familien til Amerika der han døde i 1910. Notebokens historie mellom 1850 og vår tid er dessverre ellers ukjent.
Den vil arkiveres som utskilt fra Tistedalsmusikkens arkiv og som Hans Frederik Gerhardt Hansens notebok.