Slakting av lam på Folkenborg. Foto: Erik Tresselt

Spesiell dag på på Folkenborg

Årets Barn og Dyr ble svært vellykket, med rekordoppslutning, flott vær, mange dyr og god stemning – alt det man kan ønske seg av en dag som denne. I tillegg til kjente innslag introduserte vi også et nytt element i år, nemlig slakting.

For et friluftsmuseum der landbruket står sentralt er det svært viktig å være en arena der barn kan møte dyr. Men selv i jordbrukskommunene i indre Østfold er det mange barn som ikke vet hvor maten vår og andre animalske produkter kommer fra. Det er derfor et sentralt poeng å vise barna at dyrene ikke bare er til for å kose med, men at deres hovedfunksjon på gården er å gi oss varer som melk, ull og kjøtt. På bakgrunn av dette er det ikke tilfeldig at vi i år både klippet en sau og slaktet et lam. Opp gjennom tidene har dette vært en vanlig høstaktivitet rundt om på gårdene, både her og andre steder i landet. Sammen med smoothiesykling og pizzabaking i steinovn, som barna også kunne prøve seg på denne dagen, spiller disse aktivitetene i tillegg opp under vår satsing på mat. Dette satsingsområdet kommer særlig til syne gjennom formidlingsopplegget Til Bords på Folkenborg.

Slaktingen av lammet sist søndag var pedagogisk lagt opp. Sauebonde og formidler Einar Brenne tok for anledningen med seg et av sine egne værlam, og sammen med en profesjonell slakter kommenterte han prosessen skritt for skritt mens slaktingen pågikk. Noen av dem som hadde møtt opp trakk seg unna mens de to kompetente mennene foretok flåingen og vommingen, mens andre stod spent og fulgte med gjennom hele prosessen. Helst skulle vi brukt dyret i undervisningen etterpå, men Mattilsynet satt foten ned. I stedet tok Einar med seg skrotten hjem for videre bearbeidelse. Noen heldige kolleger kan nok komme til å bli bedt på pinnekjøtt m.m. opp mot jul.

Vi trodde på forhånd at vi kunne komme til å få noen negative tilbakemeldinger fra publikum med hensyn til slaktingen av lammet, men så langt har det bare vært positive reaksjoner. Flere har kommentert at det er på tide at noen gjør dette, nettopp fordi det er stadig flere barn som ikke vet hvor kjøttet i butikken kommer fra. Mens slaktingen i dag gjemmes bort, kan flere av de eldre i nærmiljøet som museet har vært i kontakt med fortelle at slaktingen tidligere var et et høydepunkt som alle var med på. En av dem museet har snakket med er Hans Edvard Johansen. Han forteller at han ikke vokste opp på gård, men at storfamilien likevel delte et par griser mellom seg for å ha til jul. Han husker særlig julen i frigjøringsåret. Han var da syv år gammel og fikk være med å holde grisen når den skulle avlives og var også med på å skolde den etterpå. Nykokt klubb var det beste han kunne få, men gjevt var det også å få kjøttkaker og karbonader som familien fikk en lokal slakter til å male opp for seg.

Eldre mann i bygate. Buss og bygårder i bakgrunnen

Hans Edvard Johansen. Foto: Erik Tresselt