- 1/1
Lars Peder Nordbakken (Civita; til venstre), Nils Ivar Agøy (USN; midten) og Jan Erik Grindheim (Civita, USN; til høyre) studerer skrifter og gjenstander som Libertas forlot da organisasjonen solgte Elingaard til Onsøy kommune i 1975. Mattias Ekman / Østfoldmuseene
Forskere i statsvitenskap og historie fra Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Oslo og Høgskulen på Vestlandet samlet seg i spisesalen sammen med medarbeidere i den liberale tankesmien Civita.
Etter krigen kjøpte Libertas herregården og bygget den om til et kurssted med stort kjøkken, flere titalls overnattingsrom, møterom og spisesal. Rommene ble innredet med moderne møbler, kunst og tekstiler, og det ble bestilt porselen og glass merket Stiftelsen Elingaard. Libertas restaurerte også noen av de historiske interiørene og vollgraven rundt hovedbygningen, og fikk utgitt en bok om den adelige herregårdens historie. Organisasjonen drev også Elingaard Forlag, som utga en lang rekke publikasjoner (mange av dem finnes i Nasjonalbiblioteket).
Forskerseminaret samlet fagpersoner med særlig interesse for Libertas. De fikk en historisk omvisning av Mattias Ekman, førstekonservator herregårder ved Østfoldmuseene, som også ledet seminaret. De tilreisende holdt korte presentasjoner om ulike perspektiver på Libertas og Elingaard, og drøftet hvilken rolle organisasjonen hadde spilt i etterkrigstidens politikk og næringsliv. Deltakerne viste stor interesse for Libertas’ bok- og kunstsamlinger, som oppbevares på Elingaard, og for de mange andre sporene etter organisasjonen – fotoalbum, publikasjoner, servise, stempler, kurskataloger og mye annet.
Østfoldmuseene vil verne om Libertas-perioden, som har satt tydelige spor i herregårdens utseende, og arbeider med å utforske denne delen av historien og ta vare på gjenstander og interiører. Bakgrunnen for seminaret var et ønske om å skape større forståelse for Libertas-epoken og bygge et nettverk av interesserte fagpersoner. Seminaret ble arrangert i samarbeid med professor Jens Johan Hyvik ved Universitetet i Sørøst-Norge og førsteamanuensis Håvard Brede Aven ved Høgskulen på Vestlandet. Østfoldmuseene mottok støtte til gjennomføringen fra stiftelsen Liberalt Forskningsinstitutt (LIFO), som er Libertas’ arvtakerorganisasjon.
Har du vært på kurs eller arbeidet på Elingaard i Libertas’ tid?
Har du kursnotater, dagbøker, fotografier eller annet materiale som belyser Libertas’ virksomhet på Elingaard? Vi kartlegger hva som kan finnes der ute. Har du noe som kan være relevant, og som du kan tenke deg å dele med museet, setter vi pris på om du sender en e-post til mattias.ekman@ostfoldmuseene.no med en kort beskrivelse (uten foto eller vedlegg) og kontaktinformasjon. Vi vil ta kontakt for nærmere opplysninger.
- 1/1
Håvard Brede Aven viser avissiden som "avslørte" Libertas, illustrert med et fotografi fra Elingaard herregård i Onsøy. Mattias Ekman / Østfoldmuseene
Stiftelsen Libertas (1947–1988) og Elingaard herregård
Libertas var en norsk opplysningsorganisasjon med et ideelt formål. Det opprinnelige formålet var «å fremme og støtte det sunde private initiativ og det frie næringsliv innenfor et demokratisk samfund ved på hensiktsmessig måte å spre opplysning om resultatene av det frie næringsliv og dets betydning for opprettholdelsen av høyest mulig levestandard for alle lag av befolkningen og for et demokratisk samfund». Senere ble formålet forkortet og utvidet til «å arbeide for næringsfrihet, åndsfrihet og politisk frihet som grunnlag for en fullverdig livsstandard for alle».
Som formålet viser, var Libertas tydelig forankret i en liberal idétradisjon, med vekt på sammenhengen mellom økonomisk, humanistisk og politisk liberalisme.
Dette helhetssynet på frihet og liberalisme preget Libertas fra starten. Organisasjonen ble etablert 5. august 1947 på initiativ fra ledende aktører i norsk næringsliv, som så behov for et alternativ og en motvekt til Arbeiderpartiets økonomisk-politiske plattform i etterkrigstiden. Særlig ble tendensene til sentralisert planøkonomi og omfattende statlige fullmakter til å styre næringslivet oppfattet som en trussel mot både et fritt næringsliv og, på sikt, demokratiet.
Libertas ønsket tidlig å finne et egnet sted for studie-, kurs- og konferansevirksomheten organisasjonen ville bygge opp. Da noen redere i kretsen rundt Libertas fikk vite at Elingaard herregård var lagt ut for salg, ble eiendommen etter grundige vurderinger kjøpt i 1948. I en tid med få alternativer og begrensede muligheter for nybygg ble Elingaard en kjærkommen mulighet til å realisere ambisjonene.
Perioden da Libertas eide Elingaard (1948–1975), sammenfalt med organisasjonens største betydning i norsk samfunnsdebatt. Da var studie- og kursvirksomheten på sitt mest omfattende, og juristen Trygve de Lange (1918–1981) var generalsekretær. Det antas at seminarene og kursene på Elingaard i disse årene samlet 50.000–60.000 deltakere, blant dem mange fremtredende representanter for politikk og næringsliv. I 1963 beskrev de Lange verdien av Elingaard som kurs- og konferansesenter slik: «Folk med forskjellige oppfatninger og bakgrunn bringes sammen på en måte som for mange åpner nye perspektiver – et fristed hvor meninger kan brytes».
Ved siden av Trygve de Lange var særlig Sverre Thon og Morten H. Magnus sentrale i seminar- og kursvirksomheten på Elingaard. Navnet Elingaard ble også brukt aktivt i flere deler av Libertas’ virksomhet, blant annet i Elingaard Studieinstitutt for Næringsliv og Økonomi, Elingaard Forlag og Elingaard Brevskole.
Libertas hadde rundt 2.000 medlemmer innen skipsfart, industri, handel, liberale yrker og skog- og jordbruk. De fem næringsgruppene dannet hver sin næringspolitiske opplysningsforening med egen medlemskontingent. Sammen med salg av publikasjoner utgjorde dette inntektsgrunnlaget for stiftelsen Libertas.
Lars Peder Nordbakken, Civita