Det industrielle eventyret

I 1880 var Norge grunnleggende sett et jordbrukssamfunn. I byene bodde embetsmenn, kjøpmenn, håndverkere, tjenestefolk, arbeidere og fattige. Folk flest var selveiende bønder, leilendinger, husmenn, håndverkere, tjenestefolk og fattige. Men noe nytt var i emning; industriell produksjon i fabrikker og nye kommunikasjoner. Østfold ble raskt Norges mest industrialiserte fylke  Svein Olav Hansen er historiker, lærer og tiltaksveileder. Han har blant annet jobbet med nordisk samarbeidshistorie og har sammen med Sven G. Eliassen skrevet trebindsverket Haldens historie.

Mads Wiels bomuldsfabrik fra 1813 i Tistedalen er Norges første moderne industribedrift i en økonomisk brytningstid for Norge. Hvordan var det mulig for en ung patrisiersønn på 21 år fra Fredrikshald å sette i gang en gründervirksomhet av et slikt format mens Napoleonskrigen drønnet rundt ørene i 1814? Trine Parmer skrev hovedoppgaven sin om Mads Wiels bomuldsfabrik. Etter denne perioden hadde hun oppdrag som historiker ved Christiania Spigerverk

I samlingene til Halden Museum finnes det mye om industrien i distriktet. Her var både tradisjonell industri med røtter flere hundre år tilbake, og nyere industri som ble karakteristisk for byen på 1800- og 1900 tallet. Et lite utsnitt av den historien vises i den nye utstillingen "Halden kan: fabrikker & folk" i Halden Museum, Fayegården. I innlegget får vi et større overblikk over hva som finnes i tilknytning til industrihistorien i våre samlinger, med eksempler på gjenstander, bilder og arkiver. James Ronald Archer, arkivar, og Juliane Derry, konservator, er begge ansatt i samlingsavdelingen ved Østfoldmuseene.

Over hele fylket finnes det arbeiderboliger. Hva kjennetegner arkitekturen på arbeiderboligene i Østfold? Ble de til med en bevisst formgivning eller er de et resultat av hvilke tomter og materialer man hadde tilgjengelig? Lars Ole Klavestad er født og oppvokst i Borge, en bygd der det bodde mengder av både stenhoggere, sagbruks- og teglverksarbeidere. Han er landskapsarkitekt MNLA, forfatter og billedkunstner. Han har vært forfatter eller medforfatter på ca 40 bøker, deriblant «Arkitekturen i Fredrikstad». Klavestad har jobbet med kulturminner i mange ulike sammenhenger hele livet, og har vært med å utforme en rekke av kulturminneplanene i Østfold.

19 år gammel kom Märta-Stina Godtman fra Ärtemark i Dalsland til Norge for å få seg jobb. Dette var på 1800-tallet under den store emigrasjonens tid. Märta-Stina fikk seg jobb på Bjørnstad gård i Tistedal. Der lærte hun å flette hatter i strå, noe som hun fortsatte med når hun flyttet hjem. Hun videreførte kunnskapen og en millionindustri med eksport av hatter i halm startet. Maria Ljungberg er kommunikasjonsansvarlig, og Sofia Hartman Prim har ansvar for butikk og utstillinger på Halmens hus i Bengtsfors.

Allerede i 1524, for fem hundre år siden, ble skogene rundt Halden underlagt kongelig skogvern. Hundre år senere overtok og utviklet Norges rikes kansler Jens Bjelke (1580-1659) et skoggods med senter i setegårdene Veden og Herrebrøden, med tømmerskoger, fløtingsveier og sager. Samtidig hadde Bjelke ansvar for lovforvaltningen i Norge, og ledet arbeidet med å utvikle de første landsdekkende skogvernforordningene. Førstekonservator herregårder ved Østfoldmuseene Mattias Ekman forteller om forskningsprosjektet FLYT som er i ferd med å avsluttes, hvor han og Desirée Nævdal, Fagansvarlig kulturminner vann, har sett nærmere på ulike kunnskaper om skog som Bjelke hadde.