<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1392599294090082&ev=PageView&noscript=1" />

17. mai og markeringen ved Sjømannsmonumentet på Hvaler

  • Sjømannsmonumentet tegnet av kunstneren Sverre Johnsen.
    1/1
    Sjømannsmonumentet tegnet av kunstneren Sverre Johnsen. Kathrine L. Sandstrøm
  • Tale og kransenedleggelse ved Sjømannsmonumentet 17. mai hvor 3. klasse tradisjonen tro står flaggborg.
    Tale og kransenedleggelse ved Sjømannsmonumentet 17. mai hvor 3. klasse tradisjonen tro står flaggborg. Hvaler bygdebok

Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd skriver Bjørnstjerne Bjørnson i sitt dikt Norsk sjømannssang fra 1868. Diktet ble tonesatt av den tysk-norske komponisten Friedrich August Reissinger (1809-1889) som bodde i Fredrikshald (Halden) og var den mest drivende kraften i festningsbyens musikkliv. Den norske sjømann er i dag en del av den norske kulturarven og har fått en sentral plass i nasjonaldagsfeiringen på Hvaler. Hver 17. mai samles man for kransenedleggelse ved Sjømannsmonumentet ved Hvaler kirke, der man minnes og hedrer bygdas sjøfolk som fikk sin grav i havet. Kommunens tredjeklassinger har det ærefulle oppdraget med å stå flaggborg ved monumentet. Etter tale og kransenedleggelse er det ett minutts stillhet. Den høytidelige seremonien innledes og avsluttes med å synge Den norske sjømann.  

At sjømenn fra Hvaler er et gjennombarket folkeferd er det ingen tvil om. For det var på sjøen de dro, guttene fra Hvaler. De fleste som sjømenn, andre som fiskere, loser eller hvalfangere, inspirert av fedrene og bestefedrene som var ute. De kunne komme hjem med fortellinger om et hardbarket miljø og farefulle opplevelser. Det er en stolthet knyttet til det å være sjømann fra Hvaler og ta del i den lokale sjøfartstradisjonen i likhet med generasjoner av sjømenn før dem. Som Bjørnson skriver i diktet: «De følte hvor de for, at landets lykke var ombord. Vår ære og vår makt har hvite seil oss brakt».

  • Kathrine L. Sandstrøm

Sjøfarten er en viktig del av Hvalers historie, og berører mange av bygdas innbyggere. Vår sjøfartshistorie er summen av alle de kvinner og menn som har reist ut. Men, som det kommer frem i sangen fikk mangen sjømanns liv dødens kraft av tang og siv. Ikke minst var tapene etter første verdenskrig store. I 1932 opprettet derfor ildsjeler i Hvaler ungdomslag en komité for å registrere sjøfolk, loser og fiskere som hadde omkommet på havet, i tillegg til å samle inn penger for å reise et minnesmerke over disse. Mange hadde tross alt ikke en grav å gå til med sorgen. Registreringen går tilbake til 1878 og den inneholder navn, datoer, båtens navn i tillegg til tid og sted for forlis eller ulykke. Andre verdenskrig førte til ytterligere tragedier på sjøen og til slutt ble 215 navn meislet inn i monumentets minneplater.

  • Stenhoggerne Asbjørn Andersen, Martin Johansen og Richard Lunde.
    Stenhoggerne Asbjørn Andersen, Martin Johansen og Richard Lunde. Hvaler Menighetsblad

Sjømannsmonumentet skulle være et monument for Hvalerfolk av Hvalerfolk! Det var derfor kun lokale krefter involvert i arbeidet. Kunstneren Sverre Johnsen som bodde i Helleskilen på Kirkeøy tegnet monumentet. Stenen ble hentet i Reffsfjellet på Kirkeøy og arbeidet ble utført av stenhoggerne Asbjørn Andersen, Martin Johansen og Richard Lunde. Monumentet stod ferdig i 1938 og minneplatene ble fullført etter andre verdenskrig.

  • Kathrine L. Sandstrøm

Sjømannsmonumentet er et viktig minnesmerke i kommunen og markeringen 17. mai er en flott og verdifull tradisjon. Bjørnson avsluttet sitt dikt med å hylle sjømannen. «Hurra for dem i dag som farer under norsk flagg! Hurra for losen som dem først i møte kom! Hurra for dem som ror sin fiskebåt på hav og fjord! Hurra for alles lyst: vår skjær-omkranset kyst!». Dette er vel så aktuelt på Hvaler i dag, 150 år etter at teksten ble skrevet. Vi skal glede oss over vår stolte sjøfartstradisjon, men også huske på dem som ikke fikk sin grav på kirkegården. Sjømannsmonumentet minner oss på dette og er en bærer av vår kollektive erindring og identitet, verdier som er sentrale og blir aktualisert nettopp på nasjonaldagen.