Barn i arbeid og lek

• Høsting av frukt. Lage eplesaft.
• Vaske tøy med vaskebrett og balje.
• Barneleker fra gamle dager. Lage sokkedukke.

Fra slutten av 1800-tallet begynte man å anlegge større frukthager på Hvaler, hvor både klima og naturforhold lå godt til rette. I tillegg til gamle Hvalersorter førte sjømennene med seg ulike fruktsorter hjem. Etter 1900 begynte man med fruktdyrking for salg, og i 1905 var hagedyrkingen av stor betydning på Hvaler. Det ble anlagt hager rundt om på alle øyene, og i 1920-årene var Hvaler blitt en av de største fruktbygdene i Østfold. Omtrent alle som hadde en jordflekk dyrket frukttrær, og det ble plantet mange tusen frukttrær og bærbusker. Frukten ble solgt på torget i Halden og Fredrikstad, der spesielt hvalerplommer var en ettertraktet vare. Frukttrærne ble gjødslet med tang om våren, men det var først og fremst innhøstingen som var arbeidskrevende og den varte gjerne i halvannen måned. Det var kvinner og barn sin oppgave å høste, sortere og pakke frukten. Epler og plommer ble solgt, mens bær ble saftet og syltet til eget bruk. På Kystmuseet kan barna delta i innhøstingen i tillegg til å lage sin egen eplesaft av valgfrie eplesorter. På museet har vi en gammel eplepresse som tidligere ble brukt på Spjærøy. Den tar vi i bruk for å lage eplesaft sammen med barna.

Barn ble tidlig rammet av hverdagens alvor, og måtte ta del i arbeidsoppgaver i hjemmet. Jo eldre barna ble, jo mer kjønnstilpasset ble arbeidsoppgavene. Klesvask var en viktig del av husholdsarbeidet. Det var en tung oppgave da man på Hvaler ikke hadde innlagt vann før etter 1940 og derfor måtte hente vann i brønnen. Vannforsyningene varierte sterkt. Inga Westerlund fra Skjelsbo forteller at de pleide å ro til Almevika med klesvaska, for der hadde de en god brønn. Fattige folk hadde ofte kun det tøyet de gikk i til daglig. Andre hadde rikelig med klær, men likevel lite sammenlignet med i dag. De skiftet ikke klær så ofte som i dag. I 1910 skiftet de omkring hver tredje uke. Småbarnsklær ble ofte vasket, ellers samlet kvinnene opp og hadde storvask tre-fire ganger i året. Vår og høst tok de i tillegg sengetøyet. Omkring 1900 kom vaskebrettet i bruk. På begynnelsen av 1900-tallet avløste sinkbaljer og sinkbøtter trebaljer og trebøttene. Rengjøringsmidlene ble laget hjemme. Såpe ble kokt av talg og lut. Kjøpesåpe ble vanlig først omkring 1900. Tøyet ble lagt i vann om kvelden. Dagen etter ble varmt vann tømt over vannet og tøyet i balja. Tøyet ble gnidd mot vaskebrettet og vridd opp. Deretter ble det skyllet grundig i tre omganger. Klesvasken foregikk ute. Når de vasket om vinteren ble tøyet gjerne kokt opp og vasket på kjøkkenet eller i bryggerhuset, men for å spare vannbæringa ble tøyet alltid skylt ute. Etter at tøyet var tørket ble det rullet med manglesett, eller strøket med jern som de varmet på komfyren. På Kystmuseet kan barna delta i klesvasken. Vann hentes i bøtter og fylles i vaskekaret. Vi vasker og skyller utendørs, og barna får dermed et innblikk i hvordan denne prosessen foregikk tidligere.

Selv om barna hadde mye ansvar og mange plikter fra de var ganske unge var de likevel flinke til å leke og ha det gøy. Jentene kastet ball på husveggen, hoppet paradis, hoppet tau og jappet med små metallringer. Guttene lekte gjemsel, høk og due, slå panten, kaste på stikka, slo ball, lagde pil og bue eller klinket med utbuede femøringer som de kastet på veggen mot mål på bakken. Det finnes også mange flere leker som barn i dag ikke lenger leker. Knapphet på ressurser og lite tilgang på varer gjorde at man ofte måtte lage lekene sine selv. På Kystmuseet lager barna sin egen sokkedukke på samme måte som barn gjorde tidligere. Knapper sys på til øyne og med litt garn kan man feste på litt hår eller kanskje en bart.

• Hovedområdet dreier seg om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. (husholdsøkonomisk vs. markedsøkonomisk tankegang)
• Finne ut hvordan stoffer er oppbygd og reagerer med hverandre.
• Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen.
• Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen.
• Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet (frukthagen) .
• Beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen.
• Delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert.
• Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter (frukthagen).
• Argumentere for forsvarlig framferd i naturen (bærekraftige/ miljøvennlige artikler ).
• Gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning.

• Bruke begrepene fortid, nåtid og framtid om seg selv og familien sin.
• Fortelle om sin egen familie for en til to menneskealdere siden, og om hvordan levevis og levekår har endret seg.
• Kjenne igjen historiske spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker.

• Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer (etterarbeid).

• Lage trygg mat.
• Velge ut mat og drikke som er med i et sundt kosthold.
• Bruke mål og vekt i sammenheng med oppskrifter og matlaging.
• Praktisere regler for god hygiene.