Kantskjærerboligen ligger idyllisk til i ruinparken med St. Nikolas kirkeruin som nærmeste nabo. Huset er fra ca. 1880, og er et av de få husene på museet som er bygget på stedet. Adressen var Bispegata 7, og det var kantskjærermesteren på Borregaard, Marthin Pettersen (1847-1912) som bygde huset. Huset var en av flere arbeiderboliger som ble bygget på slutten av 1800-tallet i denne delen av Sarpsborg som ble kalt «gamlebyen». Husene var ofte enkle, men dette bygget er av en mer solid type og var nok en av de fineste i dette området. Huset er innredet med to rom med kjøkken i midten – et typisk grunnplan på de enkle østfoldhusene fra slutten av 1800-tallet.

Kantskjæreren skar tømmerstokken firkantet før den gikk i den store saga. Det var ikke alle som fikk oppfylt sin drøm om eget hus, og kanskje var det nettopp på grunn av hans yrke, og ikke minst kunnskaper om tømmer, som gjorde at kantskjærermester Marthin kunne bygge et eget hus. Her bodde han med sin kone og fire barn. De har også hatt leieboere slik at det i en periode har bodd 11 mennesker i dette 77 kvadratmeter store huset. I den ene stuen bodde leietagerne, som var en familie på to voksne og tre barn. Familien Pettersen med Marthin, hans kone Emma og deres barn, bodde i den andre stuen. Emmas mor bodde også i huset de siste årene av sitt liv. Kjøkkenet delte familiene mellom seg.

Den siste familien som bodde i kantskjærerboligen, var familien Wang. Kristian Wang var vaktmester på museet og sto både for vedlikehold og formidling i friluftsmuseet. Etter at huset gikk over fra å være bolighus til et rent museumsbygg, har det hatt ulike funksjoner, alt fra museumskafe til formidlingsarena. I dag er huset innredet med interiør fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, og brukes som samlingslokale, kafé og formidlingsarena.