Hva var det som gjorde taterne til en trussel for de dansk-norske myndighetene? Deres antall var ikke stort. Men de var stadig på reisefot – og det likte ikke makthaverne. I den katolske tiden var man pålagt å gi pilegrimer husly og mat. I 1536, samme året som reformasjonen i Danmark-Norge, ga kong Kristian III den første utvisningsordren. Det kom stadig nye ordre fra staten om utvisning og rett til å «drepe uten nåde».
De verste forfølgelsene av folkegruppen har vi hatt de siste 130 årene. Omstreifermisjonen ble da etablert, og fikk nærmest enerådende myndighet til å håndtere «taterplagen».
Taterne skapte og utviklet sin egen kultur. De hadde et eget språk, sine omgangsformer, musikk og sang. De levde av å selge varer som de produserte eller videresolgte. I dårlige tider tigde de også rundt på gårdene. Ikke alle så det som en plage. For mange var taterne også nyhetsformidlere. Og mye av taterkulturen er tatt opp i det norske samfunnet – akkurat som taterne har tatt opp i seg den norske kulturen.
Foredragsholder er Svein Norheim, tidligere konservator ved Halden historiske Samlinger.
- 1/1
Snarsmon slik kunstneren Lennart Karlson har sett det for seg. Boplassen i Bullaren rett over grensa til Sverige. Kjent som «Tattarbyn». Bosetning fra ca. 1850-1910.
Priser
Voksen: kr 90
Barn og ungdom til og med 17 år: kr 40
Student (ved fremvisning av studentbevis): kr 40
Årskort, vennekort, ansattkort etc.: gratis
Ledsager (ved fremvisning av ledsagerbevis): gratis
