- 1/1
Foto: Christine Haugsten Ellefsen
I eldhuset ble både baking, klesvask, lysstøping og lignende arbeid utført.
I god tid før jul ble det bakt opp forråd av flatbrød, gjerne for et halvt år om gangen. Det tørre flatbrødet ble lagret i stabler på stabburet og holdt seg lenge. Tett oppunder jul ble det i tillegg bakt lefser og annen høytidsbakst laget av finere mel enn hverdags¬baksten, samt av fløte, rømme og smør.
Sukker måtte kjøpes, og det ble det derfor brukt mindre av. Til jul ble de tørre lefseleivene dynket med vann og påsmurt god «klining» av smør og/eller rømme.
Fra Berg het det tidligere at det til jul skulle bakes et spesielt julebrød. Det kunne enten formes som et kors, og ble da kalt korse, eller det ble formet som ei rund kake og ble da kalt bone.
Fra Rømskog het det at det man bakte til jul burde vare helt til påske.
I løpet av 1800-tallet ble nye oppskrifter spredt med kokebøkene, og jernkomfyren med bakerovn medførte at det ble stadig mer vanlig også med småkaker som goro, fattigmann og de andre småkakene mange fortsatt forbinder med jula.
Ofte var det bakstekjerringer som gikk fra gård til gård og bakte før jul. Mildværs-perioden som ofte kommer like oppunder jula ble kalt «kakelinna». Noen har hevdet at det var fordi folk trodde at mildværet skyldtes all fyringen i forbindelse med julebaksten.
Tekst: Hilde Serine Krogstad, Østfoldmuseene – Borgarsyssel Museum.
Kilder: Ruth Hult: Østfoldminner
Kristofer Visted og Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur
Hanna Winsnes: Lærebog i de forskjellige Grene av Husholdningen