Om Folkenborg museum

Folkenborg museum er et kulturhistorisk museum med særlig fokus på landbruk og matkultur. Vi har tilflyttede hus og en gjenstandssamling som viser et tverrsnitt av bygdemiljøet i Indre Østfold i perioden 1700-1950. 

Museets samling av antikvariske hus inkluderer en husmannsplass og en fredet embetsmannsbolig med rikt dekorert interiør. Museet har også en stor gjenstandssamling, deriblant mange større landbruksmaskiner og Norges største tilgjengelige samling av hestekjøretøy. 

Museet ligger på et sted som i århundrer har vært et knutepunkt i lokalmiljøet. Allerede på 1100-tallet var det kirke og prestegård her, og i 1204 fødte Inga fra Varteig kongssønnen Håkon Håkonsson på gården. Helt frem til 1900 var dette det administrative sentrum for folk i området.

 Gården Folkenborg, som tidligere lå der hvor museet ligget i dag, var en stor gård i sin tid. På grunn av den sentrale beliggenheten og den tørre morenegrunnen i området, fikk gården tidlig en viktig rolle i lokalsamfunnet, og var trolig et viktig samlingssted allerede i førkristen tid. Mange gravhauger og flatmarksgraver på eiendommene rundt museet tyder på en tidlig og stor bosetning, og mye taler for at Folkenborg var et kultsted der norrøne guder ble dyrket. Graver og andre fornminner ble imidlertid ødelagt da det ble tatt ut grus i området i forbindelse med anleggelse av jernbanen.  

I middelalderen var Folkenborg en prestegård med egen Mariakirke. Sagaen beretter at i 1204 fødte Inga fra Varteig sønnen Håkon Håkonsson på gården "Folkenborgh" i Heggen. Presten på gården, Trond Prest, døpte kongssønnen, og fostret ham i "stor løynd" i halvannet år. Senhøstes 1205 foregikk den berømte ferden med birkebeinerne til Nidaros. Mindre kjent er det at Trond Prest og frenden Erland fra den nærliggende gården Huseby eskorterte Inga og kongsbarnet trygt frem til Hamar, der andre birkebeinervennlige frender ventet. I middelalderen ble forøvrig Folkenborg omtalt i Biskop Eysteins jordebok, og sognet (fjerdingen) som fikk navn etter gården er for første gang nevnt i et brev av 9. juli 1379. I Norske Gaardnavne av Oluf Rygh nevnes flere slike dokumenter, men en tydelig etymologi for navnet er ikke gitt. 

Etter reformasjonen fortsatte Folkenborg å være et viktig samlingssted. På 1600-tallet huset gården et rytterkvarter og fungerte dessuten trolig som bygdas rettersted. Skal vi tro et kjent lokalt sagn ble i hvert fall minst én heks holdt fanget og brent på bålet her i løpet av 1600-tallet. Gården ble beskattet som en fullgård frem til et stykke ut på 1800-tallet, da gården i likhet med mange andre ble delt opp i flere bruk. Nabogården Narvestad, som sorenskriver Janus Colstrup hadde bygget opp til en betydningsfull gård tidlig på 1700-tallet, hadde da for lengst forbigått Folkenborg i størrelse og betydning. Dette var nok grunnen til at prins Christian August av Augustenborg lot seg innkvartere her under Napoleonskrigene våren 1808, og brukte våningshuset, som nå står på Folkenborg, som sitt kontor og soverom.  

Folkenborg styrket sin betydning som bygdesentrum da lokalpolitikerne i 1850 begynte å avholde sine møter på gården i det tilflyttede Haga-huset. Forliksrådet og den lokale sparebanken hadde også sine kontorer her. Etter at jernbanen ble anlagt i nærheten av Mysen gård på 1880-tallet ble imidlertid denne myrlendte dalbunnen kommunesenter i løpet av få år, og de administrative funksjonene ble flyttet hit i 1900. Folkenborg ble dermed et stille sted i utkanten av stasjonsbyen. Inspirert av historielag og folkemuseer som vokste frem andre steder i landet på denne tiden, tok postmester N.B. Nilssen initiativ til etableringen av Eidsberg og Mysen historielag 1920. I 1936 opprettet historielaget Folkenborg museum, for på ny å gjøre Folkenborg til et viktig samlingssted.

To ganger er det blitt arrangert Middelalderdager ved museet, første gang i forbindelse med 800-årsjubileet for Håkon Håkonssons fødsel i 2004, og andre gang i 2007. Festivalene kunne blant annet by på musikkstykket «Birkebeinerpinsen på Folkenborg», middelaldermarked, middelaldergilde med helstekt gris og ridderturnering. Nå videreføres stemningen fra middelalderdagene gjennom rollespillet Folkr – Flukten fra Folkenborg.