Historien om Ørjemordet og familien Wang på Ørje brug

Har du lagt merke til Wanggården på Ørje Brug? Den fine hvite sveitservillaen, ligger helt inntil Ørjeelva under den gamle brua som går inn til Ørje sentrum. Dette var tidligere boligen til bestyrer på Ørje Brugs tresliperi (etablert i 1886), bygget spesielt til han og hans familie. Den flotte villaen med høy grunnmur, listverk og rikt utskårne ornamenter, var nok en stor kontrast både til de nærliggende arbeiderboligene og det enklere huset som hadde stått der tidligere. På andre siden av brua fra Wanggården, ligger Ørje folkebad. Dit kunne de som jobbet på sliperiet gå, for å ta karbad og badstu. I arbeidergrenda på det lille stedet Ørje var folk i nær kontakt med hverandre, på godt og vondt. Fordi de fleste mennene jobbet sammen og fordi familiene bodde tett innpå hverandre, var det nok et særegent lokalmiljø. Det var både gleder og utfordringer i det lille samfunnet som oppstod rundt tresliperiet.

I denne historien skal vi bli nærmere kjent med familien som Wanggården er oppkalt etter, og særlig Karoline Wang som bodde hele sitt liv på Ørje. Artikkelen innledes med historien om et drap. Det var et grusomt barnedrap som har markert seg i norsk kriminalhistorie. Drapet var også et vendepunkt i en families historie. Et driftig ektepar, sammensveiset med flere fornøyde barn, fikk sine liv fullstendig endevendt.

Innledningsvis er historien lik andre familiers historier på denne tiden. Cirka 800.000 nordmenn utvandret til Nord-Amerika i perioden 1825–1920. Motivene for masseutvandringen var flere. Fattigdom, undertrykking og overbefolkning var årsaker, men det handlet ikke bare om forholdene hjemme i Norge. Mange ble fristet av alt Amerika hadde å by på som borgerrettigheter, religionsfrihet, ytringsfrihet og politisk deltagelse. Motivet for å utvandre over havet til Amerika kunne være forestillingen om nye muligheter og bedre livsvilkår. Mange lokalsamfunn, særlig i innlandsområdene i Sør-Norge, hadde nedgang i folketallet i andre halvdel av 1800-tallet på grunn av utvandring. Befolkningen i Norge som helhet fortsatte likevel å øke til tross utvandring. Særlig Karoline skulle opplevde at de fleste av hennes kjære brøt opp for å søke lykken over havet.

Karoline opplevde stor sorg som mor. Som ung kvinne foretok hun det vi nærmest kan kalle en klassereise. Mens en stor andel av befolkningen rundt Haldenvassdraget emigrerte, hadde den 21 år gamle Karoline giftet seg med den 11 år eldre «brugsfuldmægtig» Anders Engebretsen Wang. Han var siden 1886 ansatt ved det nystartede Ørje Brug, hvor han hadde ansvar for den daglige driften ved tresliperiet. Paret var gift i 38 år frem til Anders Wang døde i 1929. Da hadde han vært bestyrer på tresliperiet i 43 år. Det er svært rørende å se kontrasten mellom det unge paret med alle barna, og det eldre ekteparet, alene i det som var en frodig hage utenfor Wanggården.

Anne Ingeborg Wang var bestyrer Wangs eneste datter. Hun var beskrevet som en snill og flink pike, begavet med et lyst humør og en solstråle i hjemmet. Som så mange andre av de unge jentene i bygda, hadde Anne som fast arbeidsoppgave å hente melk fra Anonby gård sør for Ørje Brug. Akkurat torsdagen 18. september 1918, er det nevnt at det var kommet en mus opp i melkefatet i bestyrer Wangs hus. Siden melken var udrikkelig, ble Anne ble sendt ut for å kjøpe ny melk. Likevel ser det ut til at dette var et daglig ærend. Flere av Annes venninner tok også turen sørøst for Ørjeelva, denne ettermiddagen. Vanligvis gikk jentene i flokk, men denne dagen ble det litt annerledes. Fordi en av jentene hadde sykkel, ble det til at flere gikk den store veien, mens Anne tok skogsveien alene. En av venninnene kunne minnes hvordan jentene hadde tøyset med hverandre den skjebnesvangre ettermiddagen: «Anne smilte og lo, mens hun vinket der vi så henne mellom trærne». Naturligvis var det vanskelig for de unge jentene å akseptere hvordan tilfeldighetene hadde gjort det slik at en av dem hadde blitt offer for et brutalt mord, og at mordet kanskje hadde vært unngått hvis de hadde holdt følge alle sammen.

Det var en av de samme jentene som på tilbakeveien kom over Annes mishandlede lik i Lilleveien, ganske så kort tid etter at de hadde sagt farvel til henne. Samtidig kom en handelsreisende Torp tilfeldigvis forbi åstedet. Han fikk varslet Øymarks lensmann og distriktslege. Ryktet om ugjerningen spredte seg raskt. Ikke lenge etter kom også faren Anders Wang til åstedet. Mordredskapet, en stor granittblokk, og Annes istykkerslåtte melkespann ble funnet på åstedet. Det at så mange mennesker strømmet til, kombinert med regnvær og kveldsmørket som kom på, gjorde en effektiv åstedsgranskning umulig. I ettertid beklagde Anders Wang at ikke mer var blitt gjort for å oppdage morderen, umiddelbart etter at Anne ble funnet. Det skulle vise seg at morderen var rett i nærheten. Hvis mordstedet hadde blitt avsperret umiddelbart, så ville kanskje sporene ha ført til morderen Arthur Johansen i den nærliggende i Hessgården. På den måten kunne kanskje senere ugjerninger vært unngått.

Ganske snart blir en av de «kroniske alkoholikerne» på Ørjetun mistenkt for mordet. Det kan virke som folkemengden hadde pekt ut kurgjesten Haugen fra Kristiania. Selv om han holdt til på andre siden av elven, ville man ha det til at han skulle ha svømt over til elvens østside og begått ugjerningen. Selv om han hadde alibi ble beskyldninger knyttet til hans navn i mange år. Anders Wang uttaler i forbindelse med mordoppklaringen i 1926, at han er tilfreds med at den mistenkte kurgjesten har fått oppreisning og kompensasjon, etter å ha levd med en mistanke over seg i mange år.

Anders Engebretsen Wang (1858–1929) ble født på plassen Velta ved innsjøen Skjærvangen på Bolskogen i Eidskog. Hans foreldre var begge fra Akershus. Han var nest eldste sønn i en søskenflokk på 7 barn. Han hadde nok gjort seg positivt bemerket innenfor tømmerfløtningsmiljøet, siden han ble ansatt som «fuldmæktig» på Ørje Brug. Det var nærmest et familieselskap bestående av Christian og Anders C. Haneborg, Lars Nordby og Halvor E. Heyerdahl. Anders Wang sin stilling var av stor betydning på stedet hvor det var nærmere 100 arbeidere. Tresliperiet ble drevet sammen med saga og høvleriet på sydsiden av fossen.

Anders hadde vært på tresliperiet i 5 år da han giftet seg med Karoline som var 11 år yngre. Karoline var fra Ørnås på andre siden av elven fra Ørje Brug. Der lå også Ørjetun kursted hvor det bodde det flere kroniske alkoholister og «sindsyke». Karolines far var «husmand», i en familie som hadde vært i traktene i flere generasjoner. Da Karolines far og mor traff hverandre, hadde han allerede et barn. På Ørnås ble de en stor søskenflokk med ni barn. Etter hvert fikk de selskap av seks fettere og kusiner, da morens søster tok med seg sin familie, slik at alle ble boende på Ørnås over flere år. Det var trange kår og usikre framtidsutsikter her hjemme. Mange var nok diskusjonene i hjemmet på Ørnås, om hvorvidt man skulle ta sjansen på å bryte opp fra bygda de bodde.

Karoline ble værende på Ørje hele sitt liv, selv om de fleste rund henne emigrerte til Amerika. En onkel, farens eldste bror dro allerede med familien i 1828. I søskenflokken var Karoline den eneste som ikke emigrerte av ni barn. I 1896 dro også hennes foreldre. At Karoline ble igjen, kan man nok se i sammenheng med at hun var «godt gift» med en person som var i en god stilling. Årsaken til at både søsken og foreldre flyttet, var nok et inderlig ønske om bedre muligheter for seg selv og sine etterkommere. At såpass mange fra en familie reiste henger nok sammen med at de første emigrantene, som var etablerte i det nye landet, kunne hjelpe sine slektninger fra Norge med arbeid og penger til amerikabilletter.

Selv om det unge ekteparet i Wanggården nok var bedre stilt enn Karolines søsken, skulle de også oppleve at deres egne barn dro for å søke lykken i Amerika. I 1914 dro sønnen Anders og 1927 dro også sønnen Asbjørn. I mellomtiden mistet de tragisk nok to barn i 1918. Først minstejenta Anne, så eldste sønnen Einar som arbeidet i Kristiania og bodde i Theresesgate, sammen med broren Ragnvald som var student.

Karoline som hadde vokst opp i trengsel med søsken, fettere og kusiner på Ørnås og som selv hadde mange barn, kunne nok ikke forestille seg at hun skulle bli igjen med bare et barn på Ørje. Men de hadde nær kontakt med Ragnvald og hans familie i Oslo i årene som fulgte. Etter hvert kom det også barnebarn. Barna Anders og Asbjørn i Amerika sendte bilder og brev hjem, slik at familien kunne få et innblikk i livene deres «Over There».

• 1891 gifter Karoline Olsdatter (1869-1944) seg med Anders Engebretsen Wang (1858-1929). Det unge paret flytter inn i «Ørje Brugs fuldmægtig bolig». De fikk seks barn: Einar Olaf (1891), Ragnvald Marinius (1893), Anders Halvard (1895), Asbjørn Engebret (1898), Anne Ingeborg (1902) og Sverre Wilhelm (1905).
• 1891 emigrerer 2 av Karolines søsken til Amerika.
• 1892 emigrerer nok en søster.
• 1892 drukner Karolines lille fetter i Ørjefossen, bare 9 år gammel.
• 1896 brenner tresliperiet til grunn. Dette skjer på nyttårsaften.
• 1896 emigrerer Karonines foreldre og resten av søsknene til Amerika.
• 1897 står det nye tresliperiet klart. Mens bygget som brant var av tre, blir det nye sliperiet bygget i tegl.
• 1909 flytter Anders og Karoline Wang flytter inn i den nybygde bestyrerboligen på Ørje Brug. Den første boligen var blitt gammel og trekkfull, og ble derfor revet.
• 1914 kjøpte Saugbrugsforeningen fabrikken på Ørje. Anders Wang ble værende som bestyrer.
• 1914 emigrerer Anders Halvard Wang som er den tredje av søsknene, til Amerika. Han var da 18 år, og jobbet som tømmermann og blinker. Flere av Karolines søsken hadde allerede emigrert sent på 1800-tallet, slik at han ble ivaretatt av slektninger i Nord-Dakota.
• 1917 flytter Arthur Johansen tilbake til sin far på Ørje, etter å ha bodd hos en tante på Ski, i cirka 3 år.
• 1918 i september, blir 16 år gamle Anne Wang blir drept på Ørje.
• 1918, i oktober, dør eldste sønn Einar Wang (1891 – 1918), av spanskesyken.
• 1926, i februar, dreper Arthur Johansen Konstanse Mølleråsen på Kroksund. Når han blir avslørt og arrestert tilstår han også drapet på Anne Wang.
• 1927 emigrerer også nest yngste sønn Asbjørn, til Amerika. Det må ha vært tungt for Asbjørn, da identiteten på søsterens drapsmann, ble kjent. Det var en av kameratene fra ungdomstiden.
• 1929 dør Anders Wang. Karoline må flytte fra Wanggården med yngstegutten Sverre som da er blitt 24 år.
• 1942 avvikles tresliperiets drift. Anders Wang var med fra starten i 1886, frem til han døde i 1929.
• 1944 dør Karoline av leukemi på Rikshospitalet i Oslo. Hun slapp å oppleve at hennes yngste sønn ble arrestert av tyskerne 6 måneder senere. Det nye huset i Skoleveien ble deretter okkupert og flere av deres eiendeler ble stjålet.
  

I en senere artikkel vil vi komme nærmere inn på hvordan den unge gjerningsmannen Arthur Johansen ble avslørt. Da det neste mordet ble begått, var han en voksen mann som hadde flyttet fra Ørje, lengre opp i vassdraget, til Kroksund. Også denne historien gir et særegent innblikk i arbeidslivet rundt tømmerfløtingen og industrien langsetter Haldenkanalen.

Hvis du har noe informasjon om familien Wang som kan være av interesse for Anne Berit Wang Bergo og hennes familie, så ta gjerne kontakt med Desirée Nævdal på Haldenvassdragets Kanalmuseum. Vi vil videreformidle all informasjon til familien.