<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1392599294090082&ev=PageView&noscript=1" />

Historien om Ørjemordet og familien Wang på Ørje brug

Wanggården slik den så ut rundt 1910 og slik den ser ut i dag.Wanggården slik den så ut rundt 1910 og slik den ser ut i dag.
Wanggården slik den så ut rundt 1910 og slik den ser ut i dag.

Innledning

Har du lagt merke til Wanggården på Ørje Brug? Den fine hvite sveitservillaen, ligger helt inntil Ørjeelva under den gamle brua som går inn til Ørje sentrum. Dette var tidligere boligen til bestyrer på Ørje Brugs tresliperi (etablert i 1886), bygget spesielt til han og hans familie. Den flotte villaen med høy grunnmur, listverk og rikt utskårne ornamenter, var nok en stor kontrast både til de nærliggende arbeiderboligene og det enklere huset som hadde stått der tidligere. På andre siden av brua fra Wanggården, ligger Ørje folkebad. Dit kunne de som jobbet på sliperiet gå, for å ta karbad og badstu. I arbeidergrenda på det lille stedet Ørje var folk i nær kontakt med hverandre, på godt og vondt. Fordi de fleste mennene jobbet sammen og fordi familiene bodde tett innpå hverandre, var det nok et særegent lokalmiljø. Det var både gleder og utfordringer i det lille samfunnet som oppstod rundt tresliperiet.

I denne historien skal vi bli nærmere kjent med familien som Wanggården er oppkalt etter, og særlig Karoline Wang som bodde hele sitt liv på Ørje. Artikkelen innledes med historien om et drap. Det var et grusomt barnedrap som har markert seg i norsk kriminalhistorie. Drapet var også et vendepunkt i en families historie. Et driftig ektepar, sammensveiset med flere fornøyde barn, fikk sine liv fullstendig endevendt.

Innledningsvis er historien lik andre familiers historier på denne tiden. Cirka 800.000 nordmenn utvandret til Nord-Amerika i perioden 1825–1920. Motivene for masseutvandringen var flere. Fattigdom, undertrykking og overbefolkning var årsaker, men det handlet ikke bare om forholdene hjemme i Norge. Mange ble fristet av alt Amerika hadde å by på som borgerrettigheter, religionsfrihet, ytringsfrihet og politisk deltagelse. Motivet for å utvandre over havet til Amerika kunne være forestillingen om nye muligheter og bedre livsvilkår. Mange lokalsamfunn, særlig i innlandsområdene i Sør-Norge, hadde nedgang i folketallet i andre halvdel av 1800-tallet på grunn av utvandring. Befolkningen i Norge som helhet fortsatte likevel å øke til tross utvandring. Særlig Karoline skulle opplevde at de fleste av hennes kjære brøt opp for å søke lykken over havet.

Karoline opplevde stor sorg som mor. Som ung kvinne foretok hun det vi nærmest kan kalle en klassereise. Mens en stor andel av befolkningen rundt Haldenvassdraget emigrerte, hadde den 21 år gamle Karoline giftet seg med den 11 år eldre «brugsfuldmægtig» Anders Engebretsen Wang. Han var siden 1886 ansatt ved det nystartede Ørje Brug, hvor han hadde ansvar for den daglige driften ved tresliperiet. Paret var gift i 38 år frem til Anders Wang døde i 1929. Da hadde han vært bestyrer på tresliperiet i 43 år. Det er svært rørende å se kontrasten mellom det unge paret med alle barna, og det eldre ekteparet, alene i det som var en frodig hage utenfor Wanggården.

Merkekart

  • I 1909, året da bestyrerboligen (Wanggården) ble bygget, trykket Fløtningsforeningen dette merkekartet over Haldenvassdraget. Av kartet fremgår det at A/S Ørje Brug var en viktig oppkjøper med to ulike merker som ble brukt til å merke tømmer, som siden skulle slipes på tresliperiet.
    1/1
    I 1909, året da bestyrerboligen (Wanggården) ble bygget, trykket Fløtningsforeningen dette merkekartet over Haldenvassdraget. Av kartet fremgår det at A/S Ørje Brug var en viktig oppkjøper med to ulike merker som ble brukt til å merke tømmer, som siden skulle slipes på tresliperiet.
  • Nålen fra Anne Wang
    Nålen fra Anne Wang

Det grufulle drapet

Anne Ingeborg Wang var bestyrer Wangs eneste datter. Hun var beskrevet som en snill og flink pike, begavet med et lyst humør og en solstråle i hjemmet. Som så mange andre av de unge jentene i bygda, hadde Anne som fast arbeidsoppgave å hente melk fra Anonby gård sør for Ørje Brug. Akkurat torsdagen 18. september 1918, er det nevnt at det var kommet en mus opp i melkefatet i bestyrer Wangs hus. Siden melken var udrikkelig, ble Anne ble sendt ut for å kjøpe ny melk. Likevel ser det ut til at dette var et daglig ærend. Flere av Annes venninner tok også turen sørøst for Ørjeelva, denne ettermiddagen. Vanligvis gikk jentene i flokk, men denne dagen ble det litt annerledes. Fordi en av jentene hadde sykkel, ble det til at flere gikk den store veien, mens Anne tok skogsveien alene. En av venninnene kunne minnes hvordan jentene hadde tøyset med hverandre den skjebnesvangre ettermiddagen: «Anne smilte og lo, mens hun vinket der vi så henne mellom trærne». Naturligvis var det vanskelig for de unge jentene å akseptere hvordan tilfeldighetene hadde gjort det slik at en av dem hadde blitt offer for et brutalt mord, og at mordet kanskje hadde vært unngått hvis de hadde holdt følge alle sammen.

Det var en av de samme jentene som på tilbakeveien kom over Annes mishandlede lik i Lilleveien, ganske så kort tid etter at de hadde sagt farvel til henne. Samtidig kom en handelsreisende Torp tilfeldigvis forbi åstedet. Han fikk varslet Øymarks lensmann og distriktslege. Ryktet om ugjerningen spredte seg raskt. Ikke lenge etter kom også faren Anders Wang til åstedet. Mordredskapet, en stor granittblokk, og Annes istykkerslåtte melkespann ble funnet på åstedet. Det at så mange mennesker strømmet til, kombinert med regnvær og kveldsmørket som kom på, gjorde en effektiv åstedsgranskning umulig. I ettertid beklagde Anders Wang at ikke mer var blitt gjort for å oppdage morderen, umiddelbart etter at Anne ble funnet. Det skulle vise seg at morderen var rett i nærheten. Hvis mordstedet hadde blitt avsperret umiddelbart, så ville kanskje sporene ha ført til morderen Arthur Johansen i den nærliggende i Hessgården. På den måten kunne kanskje senere ugjerninger vært unngått.

Ganske snart blir en av de «kroniske alkoholikerne» på Ørjetun mistenkt for mordet. Det kan virke som folkemengden hadde pekt ut kurgjesten Haugen fra Kristiania. Selv om han holdt til på andre siden av elven, ville man ha det til at han skulle ha svømt over til elvens østside og begått ugjerningen. Selv om han hadde alibi ble beskyldninger knyttet til hans navn i mange år. Anders Wang uttaler i forbindelse med mordoppklaringen i 1926, at han er tilfreds med at den mistenkte kurgjesten har fått oppreisning og kompensasjon, etter å ha levd med en mistanke over seg i mange år.

Familien Wang

Anders Engebretsen Wang (1858–1929) ble født på plassen Velta ved innsjøen Skjærvangen på Bolskogen i Eidskog. Hans foreldre var begge fra Akershus. Han var nest eldste sønn i en søskenflokk på 7 barn. Han hadde nok gjort seg positivt bemerket innenfor tømmerfløtningsmiljøet, siden han ble ansatt som «fuldmæktig» på Ørje Brug. Det var nærmest et familieselskap bestående av Christian og Anders C. Haneborg, Lars Nordby og Halvor E. Heyerdahl. Anders Wang sin stilling var av stor betydning på stedet hvor det var nærmere 100 arbeidere. Tresliperiet ble drevet sammen med saga og høvleriet på sydsiden av fossen.

Anders hadde vært på tresliperiet i 5 år da han giftet seg med Karoline som var 11 år yngre. Karoline var fra Ørnås på andre siden av elven fra Ørje Brug. Der lå også Ørjetun kursted hvor det bodde det flere kroniske alkoholister og «sindsyke». Karolines far var «husmand», i en familie som hadde vært i traktene i flere generasjoner. Da Karolines far og mor traff hverandre, hadde han allerede et barn. På Ørnås ble de en stor søskenflokk med ni barn. Etter hvert fikk de selskap av seks fettere og kusiner, da morens søster tok med seg sin familie, slik at alle ble boende på Ørnås over flere år. Det var trange kår og usikre framtidsutsikter her hjemme. Mange var nok diskusjonene i hjemmet på Ørnås, om hvorvidt man skulle ta sjansen på å bryte opp fra bygda de bodde.

Karoline ble værende på Ørje hele sitt liv, selv om de fleste rund henne emigrerte til Amerika. En onkel, farens eldste bror dro allerede med familien i 1828. I søskenflokken var Karoline den eneste som ikke emigrerte av ni barn. I 1896 dro også hennes foreldre. At Karoline ble igjen, kan man nok se i sammenheng med at hun var «godt gift» med en person som var i en god stilling. Årsaken til at både søsken og foreldre flyttet, var nok et inderlig ønske om bedre muligheter for seg selv og sine etterkommere. At såpass mange fra en familie reiste henger nok sammen med at de første emigrantene, som var etablerte i det nye landet, kunne hjelpe sine slektninger fra Norge med arbeid og penger til amerikabilletter.

Selv om det unge ekteparet i Wanggården nok var bedre stilt enn Karolines søsken, skulle de også oppleve at deres egne barn dro for å søke lykken i Amerika. I 1914 dro sønnen Anders og 1927 dro også sønnen Asbjørn. I mellomtiden mistet de tragisk nok to barn i 1918. Først minstejenta Anne, så eldste sønnen Einar som arbeidet i Kristiania og bodde i Theresesgate, sammen med broren Ragnvald som var student.

Karoline som hadde vokst opp i trengsel med søsken, fettere og kusiner på Ørnås og som selv hadde mange barn, kunne nok ikke forestille seg at hun skulle bli igjen med bare et barn på Ørje. Men de hadde nær kontakt med Ragnvald og hans familie i Oslo i årene som fulgte. Etter hvert kom det også barnebarn. Barna Anders og Asbjørn i Amerika sendte bilder og brev hjem, slik at familien kunne få et innblikk i livene deres «Over There».

  • Karoline og Anders med barna Einar, Ragnvald og Anders, under sistnevntes dåp i 1896.
    1/9
    Karoline og Anders med barna Einar, Ragnvald og Anders, under sistnevntes dåp i 1896. ukjent/privat
  • Anders og Karoline utenfor den første bestyrerboligen ca 1908.
    2/9
    Anders og Karoline utenfor den første bestyrerboligen ca 1908. ukjent/privat
  • På dette bildet fra ca. 1908, er hele familien samlet.
    3/9
    På dette bildet fra ca. 1908, er hele familien samlet. ukjent/privat
  • Lille Anne på trappen utenfor den første bestyrerboligena i 1908.
    4/9
    Lille Anne på trappen utenfor den første bestyrerboligena i 1908. ukjent/privat
  • Brødrene Ragnvald, Anders og Asbjørn Wang på trappen utenfor den første bestyrerboligen på Ørje Brug.
    5/9
    Brødrene Ragnvald, Anders og Asbjørn Wang på trappen utenfor den første bestyrerboligen på Ørje Brug. ukjent/privat
  • Dette bildet av familien Wang er tatt i stuen på Wanggården. Foran ser vi Asbjørn, Sverre, Anders, Einar og Anne som ikke har kommet helt med på bildet. Bak ser vi Ragnvald og Karoline.
    6/9
    Dette bildet av familien Wang er tatt i stuen på Wanggården. Foran ser vi Asbjørn, Sverre, Anders, Einar og Anne som ikke har kommet helt med på bildet. Bak ser vi Ragnvald og Karoline. ukjent/privat
  • Asbjørn, Sverre og Anne ca. 1917. Einar og Ragnvald studerte i Kristiania og Anders hadde reist til Amerika.
    7/9
    Asbjørn, Sverre og Anne ca. 1917. Einar og Ragnvald studerte i Kristiania og Anders hadde reist til Amerika. ukjent/privat
  • Karoline, Anders og Asbjørn hagen utenfor Wanggården sommeren 1926. Hunden Nelly er også med. Asbjørn emigrerte til Amerika i mars 1927.
    8/9
    Karoline, Anders og Asbjørn hagen utenfor Wanggården sommeren 1926. Hunden Nelly er også med. Asbjørn emigrerte til Amerika i mars 1927. ukjent/privat
  • På dette bildet fra ca 1927 er Anders og Karoline på Ørnås, hvor Karoline vokste opp.
    9/9
    På dette bildet fra ca 1927 er Anders og Karoline på Ørnås, hvor Karoline vokste opp. ukjent/privat

Spanskesyken

Bare 3 uker etter at Anne ble drept, døde eldste sønnen Einar av spanskesyken i Kristiania, hvor han arbeidet og bodde på hybel sammen med broren Ragnvald, som var student. I kirkeboka for Øymark kan man lese: «Einar Olaf Wang, født 1891, kontorist, ugift. Theresegt. 32, 2. etg. Død av pneumonia på Kristiania kommunale sykehus avd. VII.» Einar ble gravlagt på Ørje 15. oktober 1918.

Spanskesyken var en pandemi som herjet over hele verden i 1918–19. Mange familier ble rammet av personlige tragedier da særlig mange i alderen 20-40 år døde. Første verdenskrig var inne i sitt femte år da spanskesyken brøt ut. Tilstandene på slagmarkene og forholdene i kasernene gav grobunn for en enorm oppvekst og spredning av viruset.

Siden Spania var erklært nøytralt under første verdenskrig, hadde ikke landet det samme behovet som de krigførende land å ”skjule” at en ny ukjent epidemi var i ferd med å bre seg blant befolkningen. Da spanskekongen Alfons XIII ble smittet, kom det for første gang offentlig informasjon om sykdommen. Derav navet spanskesyken.

Sykdommen tok livet av flere mennesker enn første verdenskrig, både i Norge og ellers i verden.

Familien Johansen

  • Denne tegningen er kanskje den eneste som finnes av Arthur Johansen
    Denne tegningen er kanskje den eneste som finnes av Arthur Johansen Smaalene

Den unge morderen Arthur var sønn av sagmester Johansen på Ørje Brug, som bodde i Hessgården. Dette var ikke en del av arbeiderboligene på brugsområdet. Gården som inneholdt 4 leiligheter, lå på østsiden av elven, rundt 400 meter fra stedet der Anne Wang ble drept.

Arthur mistet sin mor som barn. Da faren giftet seg med husholdersken ble gutten sendt til en tante på Ski i Akershus. Der ble han værende frem til konfirmasjon. Det ble sagt at det var mye drukkenskap og krangling i leiligheten i Hessgården, noe som sikkert påvirket den lille gutten. Da han ble større havnet han ofte i konflikter med sin far. Anders Wang som sikkert visste det meste om sine arbeidere, kunne fortelle at det ofte kom til håndgripeligheter mellom Arthur og faren. Det kan ikke ha vært lett for 17 åringen, som også jobbet sammen med sin far i saga. Det ble sagt at faren «så skevt» til gutten da han kom tilbake til Ørje etter årene på Ski, og at gutten ikke var velkommen. Naturligvis har det vært voldsomt med spekulasjoner om Arthurs personlighet, blant befolkningen langs vassdraget, da det kom frem at den unge mannen var en dobbeltmorder. Hva som er riktig er vanskelig å få noen klarhet i. Faren var ved sønnens side da han tilsto ugjerningene. Sønnen skrev også brev til faren da han satt i fengsel. Til fengselspresten betrodde Arthur at han hadde så vondt av sin far som hadde en så dårlig sønn.

I 1926 ble den da 25 år gamle Arthur Johansen omtalt som «vel den uhyggeligste skikkelse i norsk kriminalhistorie» i en av en av landets største aviser. Det er sterke ord for å beskrive et ungt menneske. I flere aviser ble det drøftet hvorvidt hans ugjerninger var planlagte eller overlagte. Det var ingen seksuelle overgrep, men likevel svært brutalt. I intervjuer i tiden etter at det var avklart hvem morderen hadde vært, uttrykte Anders Wang stor lettelse over at det endelig var avklart hvem som var morderen, etter så mange år. Han synes likevel det hadde vært vanskelig å tro at det var Arthur som hadde drept hans datter. Det kommer tydelig frem at gutten aldri hadde vært under familiens mistanke i løpet av de årene som hadde gått. Det var heller ingen andre som trodde at det var han da han først ble mistenkt. Han var jo en ung uskyldig gutt på knapt 17 år da Anne ble drept. Først etter hans egen fullstendige tilståelse, var befolkningen på Ørje villige til å akseptere at han var den skyldige for drapet av Anne Wang i september 1918, og senere for drapet av Konstanse Johansen i 1926.

Denne tegningen er kanskje den eneste som finnes av Arthur Johansen (kilde: Smaalene)Denne tegningen er kanskje den eneste som finnes av Arthur Johansen (kilde: Smaalene)
Det er vanskelig å tro at et barn kan drepe et annet barn. Når motivet mangler fullstendig, blir det helt uforståelig. Det tegnes et ganske så sammensatt bilde av den unge gutten. På den ene siden var han en snill hjelpsom gutt, som for eksempel gjerne hjalp jentene med å bære melk. Han beskrives også som «lett og fornærme», med et «heftig sinnelag». Han var gjerne sammen med de som var mye yngre enn han selv. Dette kan tyde på umodenhet. At han foretrakk å være med de som var yngre, ble også tolket som en forsvarsmekanisme. Jevnaldrende og eldre med mer livserfaring og innsikt ville lettere kunne avsløre at han ikke var så uskyldig som han gav inntrykk av. Det blir også spekulert i om hans avholdenhet fra alkohol også var forårsaket av en redsel for å avsløre sine gjerninger i et «svagt øyeblikk». Som voksen ble han beskrevet som en bra, flink arbeider, «absolut edruelig og sterkt kristeligsindet».

I etterkant rapporteres det flere historier om hvorledes Arthur hadde vært i nærheten når andre unge piker har vært utsatt for «nestenulykker». Det rapporteres også om hvordan han hadde tilnærmet seg begge ofrene, på en måte som tyder på at han likevel kan ha planlagt gjerningene i forkant.

Det er rapportert at Arthur Johansen ble dømt til livsvarig fengsel, men at tyskerne frigav han under krigen, slik de også gjorde med andre fanger i norske fengsel. Hvordan hans liv endte har det vært vanskelig å finne ut mer om. I fengselet ble han omtalt som samarbeidsvillig, vennlig og hjelpsom. Da de slapp han fri hadde han sonet knappe 15 år for sine forbrytelser. Ørjemordet var en stor sak i sin samtid. Mest sannsynlig ville Arthur ha forsøkt å starte et nytt liv, et sted han ikke var så godt kjent som langs Haldenkanalen.

Man kan ikke la være å lure på hvordan forholdet mellom de to fedrene på Ørje Brug utviklet seg etter at det ble kjent hvem morderen hadde vært. Var det mulig for Arthurs far og fortsette å jobbe på saga? Han hadde tette bånd til stedet, med en kone fra Rømskog. Hennes søster var også gift på bruget, med en mann som bodde i slusemesterboligen. Arthur var på besøk hos disse bare dager før han ble arrestert. Når man leser om Anders Wangs reaksjon, da morderens identitet ble avslørt, så virker han nærmest rolig og forundret over at morderen var en de kjente så godt fra området. Under årene etter Annes død, hadde Arthur hatt jevnlig omgang med hennes brødre, slik det er naturlig for jevnaldrende på et lite sted. Det må ha vært vanskelig for alle i det lille lokalsamfunnet å legge disse tragiske hendelsene bak seg. Det må også ha vært vanskelig for Arthurs familie å fortsatt forholde seg til alle som kjente deres historie så godt.

Hendelser som preget Karolines liv

  • 1891 gifter Karoline Olsdatter (1869-1944) seg med Anders Engebretsen Wang (1858-1929). Det unge paret flytter inn i «Ørje Brugs fuldmægtig bolig». De fikk seks barn: Einar Olaf (1891), Ragnvald Marinius (1893), Anders Halvard (1895), Asbjørn Engebret (1898), Anne Ingeborg (1902) og Sverre Wilhelm (1905).
  • 1891 emigrerer 2 av Karolines søsken til Amerika.
  • 1892 emigrerer nok en søster.
  • 1892 drukner Karolines lille fetter i Ørjefossen, bare 9 år gammel.
  • 1896 brenner tresliperiet til grunn. Dette skjer på nyttårsaften.
  • 1896 emigrerer Karonines foreldre og resten av søsknene til Amerika.
  • 1897 står det nye tresliperiet klart. Mens bygget som brant var av tre, blir det nye sliperiet bygget i tegl.
  • 1909 flytter Anders og Karoline Wang flytter inn i den nybygde bestyrerboligen på Ørje Brug. Den første boligen var blitt gammel og trekkfull, og ble derfor revet.
  • 1914 kjøpte Saugbrugsforeningen fabrikken på Ørje. Anders Wang ble værende som bestyrer.
  • 1914 emigrerer Anders Halvard Wang som er den tredje av søsknene, til Amerika. Han var da 18 år, og jobbet som tømmermann og blinker. Flere av Karolines søsken hadde allerede emigrert sent på 1800-tallet, slik at han ble ivaretatt av slektninger i Nord-Dakota.
  • 1917 flytter Arthur Johansen tilbake til sin far på Ørje, etter å ha bodd hos en tante på Ski, i cirka 3 år.
  • 1918 i september, blir 16 år gamle Anne Wang blir drept på Ørje.
  • 1918, i oktober, dør eldste sønn Einar Wang (1891 – 1918), av spanskesyken.
  • 1926, i februar, dreper Arthur Johansen Konstanse Mølleråsen på Kroksund. Når han blir avslørt og arrestert tilstår han også drapet på Anne Wang.
  • 1927 emigrerer også nest yngste sønn Asbjørn, til Amerika. Det må ha vært tungt for Asbjørn, da identiteten på søsterens drapsmann, ble kjent. Det var en av kameratene fra ungdomstiden.
  • 1929 dør Anders Wang. Karoline må flytte fra Wanggården med yngstegutten Sverre som da er blitt 24 år.
  • 1942 avvikles tresliperiets drift. Anders Wang var med fra starten i 1886, frem til han døde i 1929.
  • 1944 dør Karoline av leukemi på Rikshospitalet i Oslo. Hun slapp å oppleve at hennes yngste sønn ble arrestert av tyskerne 6 måneder senere. Det nye huset i Skoleveien ble deretter okkupert og flere av deres eiendeler ble stjålet.

Etterkommerne etter familien

  • Detektivmagasinet fra 1935
    Detektivmagasinet fra 1935

detektivmagasinet-1935Av Karoline og Anders sine seks barn, er det bare Ragnvald Marinius Wang (1893 – 1974) som har etterkommere i Norge. Han utdannet seg til ingeniør, giftet seg og bosatte seg i Oslo, hvor han fikk barna Ingerid Eva (1928) og Reidunn Margrethe (1932). Ingerid og Reidunn tilbragte barndommens sommerferier hos farmor Karoline og onkel Sverre på Ørje, og knyttet et sterkt bånd til lokalsamfunnet der. Ragnvald pleide kontakten med bror og mor på Ørje godt. Det var han som tegnet det nye huset i Skolegata 7, som Karoline og Sverre flyttet til etter hvert.

Vi har kommet i kontakt med Reidunns datter Anne Berit Wang Bergo i forbindelse med hennes arbeid med slektshistorie. Selv om Ragnvalds barnebarn kjente til at hans søster var blitt drept og at hans bror kort tid senere døde av spanskesyken, så var ikke dette noe det ble snakket om. Derfor var Anne Berits overraskelse stor, da hun ved en utrolig tilfeldighet kom over detaljene rundt Ørjemordet i et gammelt detektivmagasin fra 1935, som hun fant da hun var på hyttetur på Vestlandet. Hun har samlet flere detaljer rundt sin families historie og tar vare på familiens fotografier. Vi er glade for at vi har fått publisere disse fotografiene i denne artikkelen. For Haldenvassdragets Kanalmuseum er dette spesielt viktig historie og vi har fått ny kunnskap om familien som holdt til i bestyrerboligen i nærmere 30 år.

Denne artikkelen bygger delvis på materiale skrevet ned av Anne Berit. Takk til henne for at vi har fått lov til å publisere det som er av særlig lokalhistorisk interesse for Ørje og Haldenvassdragets Kanalmuseum, hvor vassdragets natur og kulturhistorie formidles i tresliperiets gamle lokaler på Ørje Brug.

  • 1/2
  • 2/2

Etterord

I en senere artikkel vil vi komme nærmere inn på hvordan den unge gjerningsmannen Arthur Johansen ble avslørt. Da det neste mordet ble begått, var han en voksen mann som hadde flyttet fra Ørje, lengre opp i vassdraget, til Kroksund. Også denne historien gir et særegent innblikk i arbeidslivet rundt tømmerfløtingen og industrien langsetter Haldenkanalen.

Hvis du har noe informasjon om familien Wang som kan være av interesse for Anne Berit Wang Bergo og hennes familie, så ta gjerne kontakt med Desirée Nævdal på Haldenvassdragets Kanalmuseum. Vi vil videreformidle all informasjon til familien.

Kilder og referanser

  • Marker – Historielagets årsskrift 2012; Mord i Marker. Utgitt 2012 None .
  • Detektivmagasinet nr 151; Ørje-mordet (Dobbeltmorderen fra Ørje og Rødnes) av Øyvind Grundt. Utgitt 1935 None .
  • Muus, Rudolf (1926) Dobbeltmordet i Ørje og Rødnenes. Oslo : Folkelæsningsforlaget.
  • (1918,09,11) En 16 aar gammel pige paa Ørje myrdet. Aftenposten
  • 1/2