Hopp til hovedinnhold

Der ligger foreldrene og sover, og her ligger deres sønn myrdet

Har du hørt om mordet som skjedde på åpen gate i Moss i 1753? Mordet rystet borgerskapet i Moss.

Nils Thaulow

Historien handler om Generalveimesteren i Moss' fjerde barn, Nils Thaulow. Generalveimesteren var blant de mest ansette i Moss og han skal med sin familie ha eid en staselig bolig i enden av Storgata. Nils ble født inn i denne velstående familien i 1727,  og oktober ble han drept 1753. Motivet er fortsatt ikke helt avslørt, men vi kan gjette oss til det.

To gode venner?

Nils var en handelsmann, og han var kompanjong med Jan Hansen. Hansen var selv født inn i en annen velansett familie i Moss, og var bror til selveste Kancellirådsmannen. Nils og Jan hadde sammen en forretning i Moss, og de drev sannsynligvis med trelasthandel.

Dolken var hans skjebne

Kvelden 1.oktober hadde Nils vært i selskap hos Andrew Chrystie i Moss. Utover kvelden skal Nils ha forlatt selskapet og var på vei hjem da han oppdaget at noen fulgte etter ham. Nils gikk sammen med sin fruentimmer, og hun skal ha blitt beordret til å gå foran Nils og gjerningsmannen med lykten. Hun hadde ikke fått snudd seg før ugjerningen var skjedd. I lagtingsdommen står det: "Det skjedde natten kl. mellom 1a2 seet paa Gaden, da Han fra Chrysties Huus vilde gaaet til sit hjem, - overfalt med Dolk bakfra saaledes bleven gjennomstungen, at Spidsen af Dolken  som under Venstre Skulder var stødt ind tvers gjennom Brystet sted en Tomme forund paa anden Side lidt over venstre Vorte og at afgagne Nils Thaulow halvanden a to timers tid derefter døde». Det sies at Nils skal ha kastet seg på en løibenk hos Madame Meier like ved i håp om at en kyndig kirurg kunne komme han til unnsetning - hjertet var jo ikke truffet! Ved nedslaget på benken skal dolken ha kommet lengre inn. Da var skaden skjedd. Ekkelt, ikke sant?

Mordet skal ha skjedd like utenfor for Generalveimesterens hus, og der skal Nils’ foreldre ha våknet av en uro på gaten utenfor. De skal ha hørt en stemme ha sagt «Der ligger foreldrene og sover, og her ligger deres sønn myrdet".

Men hvor var Jan?

Moss anno 1716

Drapet skjedde i Storgata, kan du finne det på kartet?

  • 1/1

Skyldig!

Under Chrysties selskap skal Jan ha vært hos sin bror, som bodde på Kubberød. Og det sies at Jan skal ha lagt sine skumle planer en stund før mordet. Faktisk hadde han prøvd å knivstikke sin kompanjong ved to tidligere anledninger, og han bar alltid dolken i sin lomme. 

Vel ventende på Kubberød skal Jan ha fulgt med og ventet på den uvitende Nils. Nils forseglet sin skjebne idet han gikk fra selskapet, da var det nemlig Jan som lurte i buskene. I en senere vitneforklaring skal Jan ha innrømmet at han ønsket å skade Nils, men ikke så hardt at han døde. 

Vitnene

Vitnene i saken skal ha vært Else Aasmundsdatter og David Chrystie d.e. Else skal ha fortalt at straks sammenstøtet skjedde forsøkte hun å stoppe blødningen med sitt forkle, men at hun da fikk en rift i fingeren og kjente at dolken hadde gått gjennom. 

Apoteker Jansen attesterte også for mordet. Ifølge han skal det ha vært en mengde blod som fantes på gaten der ugjerningen hadde skjedd som også da var like inntil Madame Meiers hus. Lungen og brystets store hovedårer var avskårne, og med tanke på alt blodet skal det, ifølge Jansen ha vært en hastig og uhjelpelig forblødning. Såret var derfor i seg selv dødelig.

Motivet

Et annet vitne, nemlig kappelanen skal ha nevnt i rettsaken at Nils og Jan var uvenner. Jan skal ha hatet Nils, og var forbitret. Marie Keppnasse skal ha vitnet at Jan var misunnelig på Nils. Etter at deres felles forretning hadde blitt oppløst hadde lykken smilt til Nils, men ikke til Jan. De to tidligere drapsforsøkene skal blant annet ha skjedd ved et felles besøk i Fredrikstad, og Jan skal en uværsnatt ha banket på Nils’ dør med forespørsel om husly. Da skal han ha hatt dolken med seg i sengen, men at han forsov seg. 

Ifølge Keppnasse skal Nils’ fruentimmer ha advart ham mot Jan: Jan hadde vært hjemme hos Nils og spurt etter han i løpet av aftenen, og "hans ansikt skal ha vært vondt". Jan skal selv ha forklart at han oppholdt seg på Kubberød og tre timer før drapet skal han ha oppholdt seg på gaten og lumsket rundt med sin dolk. Var ikke dette overlagt drap? Morderen skal ha forklart under avhør at Thaulow hadde nektet han fullt oppgjør i deres felles forretning, men det er da vel ikke nok til å drepe? Det skal også ha blitt motbevist. Uansett må noe ha skjedd for å kunne vekke et slikt hat som igjen førte til denne ugjerningen. 

Flukten

Etter drapet skal Jan ha søkt ly hos sin bror, lagmannen i Moss. Lagmannen skal ha kastet han ut, og ikke erkjent han lengre som sin bror. Deretter skal Jan ha holdt seg skjult på Jeløen i 8 dager, før han en aften begav seg til byen, forkledt som en selgekone. Noen hadde hørt en mannsrøst og syns at dette var merkelig. I sitt forsøk på å flykte ble Jan pågrepet. Hans planer var da å ta seg til utlandet.

Dommen

I tingretten ønsket de at denne straffen skulle stå som eksempel og avskrekkelse. Dommen ble som følger: Skarpretteren skal knibe den dømte med en glohet tang først på stedet der ugjerningen skjedde, 38 ganger. Deretter skal samme straff skje ved arresthuset og til slutt på retterstedet. På retterstedet skal hånden hugges av med øks, og deretter hodet. Kroppen skal til slutt av Nattmannen legges på steile og hodet med hånden skal festes på en stag over kroppen. For en dom!

I fengselet skal Jan ha ønsket seg besøk av Nils’ søstre, noe han fikk. Han skal også ha søkt om formildelse i dommen, men det ble ikke imøtekommet. Og med hensyn til offerets familie ble henrettelsen henlagt til Fredrikshald, og den ble utført 26.mars 1754.

Dolkens helbredende krefter

Etter henrettelsen skal familien Hansen ha byttet etternavn, og tatt deres mors pikenavn. Lagmannen, Jan Hansens bror, og hans sønner tok navnene Thaulow og Krefting, mens noen få beholdt Hansen.

Etter drapet skal dolken ha blitt holdt i Thaulow familiens eie. Vi vet blant annet at niesen til Nils, Anne Cathrine Købke f. Hansen eide kniven. Dolken skal ha vært 9 tommer lang, og kaltes en engelsk gonge. 

I fru Købkes testamente stod det at dolken skulle nedsenkes på havets dyp. Dette ble ikke gjort. Før i tiden trodde man at hvis et våpen eller en kniv hadde blitt brukt til å avlive et menneske ville den ha helbredende krefter. Altså skal kniven senere ha brukt til å kurere ulike sykdommer og svulster. Nå er dolken borte, men kanskje den finnes i dine medisiner?

Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 1