<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1392599294090082&ev=PageView&noscript=1" />

  •  (Foto/Photo)
    Hedvig Kolboholen

I 1916 feiret Sarpsborg by sitt 900-års jubileum, og samtidig ble Fortidsminneforeningens Sarpsborg-avdeling stiftet. Foreningens arbeid var konsentrert rundt to viktige oppgaver: Utgravning av St. Nikolas kirkeruin og opprettelsen av et museum i byen. I 1920 fikk foreningen kjøpt bygningen Snekkenes fra Rakkestad. Den ble satt opp som en museums-bygning i tilknytning til den nylig anlagte Ruinparken. Det ble tidlig bestemt at museet skulle være mer enn bare et bymuseum for Sarpsborg, noe arbeidstittelen «Østfold Fylkesmusæum» også bar preg av. Da museet ble innviet den 29. juli 1921, fikk det imidlertid, til manges forundring, navnet Borgarsyssel. Navnet stammer fra det norrøne ordet Borgarsysla som i middalderen var betegnelsen på et område som i hovedsak omfattet det vi i dag kjenner som Østfold fylke.

Bærbystua

Bærbystua ble bygd på slutten av 1700-tallet og stod opprinnelig på gården Bærby i Rakkestad; en middels stor gård etter Østfoldmålestokk. I 1940 ble bygningen flyttet til Borgarsyssel Museum.

Bærbystua ble bygd på slutten av 1700-tallet og stod opprinnelig på gården Bærby i Rakkestad; en middels stor gård etter Østfoldmålestokk. I 1940 ble bygningen flyttet til Borgarsyssel Museum.

Svalgangen som går langs forsiden beskyttet inngangen mot vær og vind, og ble benyttet som lagringsplass til redskaper og utstyr som var i hyppig bruk. I svalgangen er det også trapp opp til andre etasje. Huset har to rom i første etasje, samt et innredet rom og et uinnredet mørkeloft i andre etasje. Rommet i andre etasje ble hovedsakelig brukt som gjesterom. Innredningen i bondestuene fulgte et nokså fast mønster, med ildstedet i hjørnet rett framfor døra, senga i hjørnet ved siden av grua og framskap og langbord til venstre for inngangen. Dette var et allrom hvor maten ble laget og spist, hvor husholdet samlet seg om småarbeid på kveldstid og det var her husbonden og kona sov. For enden av langbordet, mot svalgangen, var husbondens plass; høysete. I Østfold var det på storgårdene vanlig å markere høysetet med en høysetetavle. Tavlen i Bærbystua er fra Smauet i Onsøy og er påmalt årstallet 1816. I rommet ved siden av kan foreldrene til bonden, kårfolkene, ha bodd.

  • Interiør fra Bærbystua
    Interiør fra Bærbystua Hilde S Krogstad
  • Interiør fra Bærbystua
    Interiør fra Bærbystua Hilde S Krogstad
  • Interiør fra Bærbystua
    Interiør fra Bærbystua Hilde S Krogstad
  • Interiør fra Bærbystua
    Interiør fra Bærbystua Hilde S Krogstad
  • Interiør fra Bærbystua
    Interiør fra Bærbystua Hilde S Krogstad
  • Interiør fra Bærbystua
    Interiør fra Bærbystua Hilde S Krogstad
  • interiør fra Bærbystua
    interiør fra Bærbystua Hilde S. Krogstad
  • Bærbystua
    Bærbystua Roderick Ewart / Østfoldmuseene