<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1392599294090082&ev=PageView&noscript=1" />

  •  (Foto/Photo)
    Hedvig Kolboholen

I 1916 feiret Sarpsborg by sitt 900-års jubileum, og samtidig ble Fortidsminneforeningens Sarpsborg-avdeling stiftet. Foreningens arbeid var konsentrert rundt to viktige oppgaver: Utgravning av St. Nikolas kirkeruin og opprettelsen av et museum i byen. I 1920 fikk foreningen kjøpt bygningen Snekkenes fra Rakkestad. Den ble satt opp som en museums-bygning i tilknytning til den nylig anlagte Ruinparken. Det ble tidlig bestemt at museet skulle være mer enn bare et bymuseum for Sarpsborg, noe arbeidstittelen «Østfold Fylkesmusæum» også bar preg av. Da museet ble innviet den 29. juli 1921, fikk det imidlertid, til manges forundring, navnet Borgarsyssel. Navnet stammer fra det norrøne ordet Borgarsysla som i middalderen var betegnelsen på et område som i hovedsak omfattet det vi i dag kjenner som Østfold fylke.

Ferjestan

Tidlig i 1820-årene ble kongeveien lagt om ned mot Solisundet for at de reisende skulle unngå de bratteste kneikene ved Ågårdselva. Ferjestan ble reist som skyss-stasjon for de reisende langs kongeveien i 1825. Allerede i 1844 ble det bygget en bru ved Soli. Brua erstattet bruk av pram over sundet. I perioden Ferjestan ble brukt som skyss-stasjon fikk innehaverne tillatelse til å traktere de reisende. Dermed kunne de spe på inntektene slik at de ved å kombinere drift av skyss-stasjonen og dyrke litt mark kunne tjene til livets opphold.

  • Ferjestan utvendig
    Ferjestan utvendig Roderick Ewart / Østfoldmuseene

Mari Bøa i Råde, legdekjerring i Råde, ca. 1865-70. "Lægdekjærring Mari Bøa vanket stadig paa Færjestan og fik sig en taar Kaffi" påskrevet på bakside av visittkort. Færjestan på Solli i Tune. "Ho Mari jikk i nøa, å selte gåtter og tigde føa. Ho var en stann å tente, der der va læit å væra, fekk e sjeppe poteteter te å setta i lønn. - jæ fekk sett e sjeppe poteter da døm sette sinne, å de første døm bynnte å ita tå de var minne - de vet ingen åt jæ læi dem de så, det, sao Mari Bøa .Etter Kristian Strømshaug, Råde. Originalfoto i visttkoprtformat innkommet 1977 (fra hvem?), skriver Truls Nygaard.

  • Mari Bøa i Råde, legdekjerring i Råde, ca. 1865-70.
"Lægdekjærring Mari Bøa vanket stadig paa Færjestan og fik sig en taar Kaffi" påskrevet på bakside av visittkort.
Færjestan på Solli i Tune.

"Ho Mari jikk i nøa, å selte gåtter og tigde føa. Ho var en stann å tente, der der va læit å væra, fekk e sjeppe poteteter te  å setta i lønn. 
- jæ fekk sett e sjeppe poteter da døm sette sinne, å de første døm bynnte å ita tå de var  minne - de vet ingen åt jæ læi  dem de så, det, sao Mari Bøa .Etter Kristian Strømshaug, Råde. 
Originalfoto i visttkoprtformat innkommet 1977 (fra hvem?), skriver Truls Nygaard.
    Mari Bøa i Råde, legdekjerring i Råde, ca. 1865-70. "Lægdekjærring Mari Bøa vanket stadig paa Færjestan og fik sig en taar Kaffi" påskrevet på bakside av visittkort. Færjestan på Solli i Tune. "Ho Mari jikk i nøa, å selte gåtter og tigde føa. Ho var en stann å tente, der der va læit å væra, fekk e sjeppe poteteter te å setta i lønn. - jæ fekk sett e sjeppe poteter da døm sette sinne, å de første døm bynnte å ita tå de var minne - de vet ingen åt jæ læi dem de så, det, sao Mari Bøa .Etter Kristian Strømshaug, Råde. Originalfoto i visttkoprtformat innkommet 1977 (fra hvem?), skriver Truls Nygaard. Østfoldmuseene / Østfold fylkes billedarkiv