<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1392599294090082&ev=PageView&noscript=1" />

  •  (Foto/Photo)
    Hedvig Kolboholen

I 1916 feiret Sarpsborg by sitt 900-års jubileum, og samtidig ble Fortidsminneforeningens Sarpsborg-avdeling stiftet. Foreningens arbeid var konsentrert rundt to viktige oppgaver: Utgravning av St. Nikolas kirkeruin og opprettelsen av et museum i byen. I 1920 fikk foreningen kjøpt bygningen Snekkenes fra Rakkestad. Den ble satt opp som en museums-bygning i tilknytning til den nylig anlagte Ruinparken. Det ble tidlig bestemt at museet skulle være mer enn bare et bymuseum for Sarpsborg, noe arbeidstittelen «Østfold Fylkesmusæum» også bar preg av. Da museet ble innviet den 29. juli 1921, fikk det imidlertid, til manges forundring, navnet Borgarsyssel. Navnet stammer fra det norrøne ordet Borgarsysla som i middalderen var betegnelsen på et område som i hovedsak omfattet det vi i dag kjenner som Østfold fylke.

Aarslandstua

I 1926 ble Gleng gjestgiveri, også kaldt Aarslandstua og Aarslandsstuas uthus, flyttet til Borgarsyssel.

I 1926 ble Gleng gjestgiveri, også kaldt Aarslandstua og Aarslandsstuas uthus, flyttet til Borgarsyssel. Disse ble museets andre og tredje oppsatte bygninger. De to bygningene ble starten på Reisetunet museet fikk bygget opp. Til sammen forteller reisetunets bygg og gjenstandssamlingene disse rommer om reise både til lands og vanns i fylket.

Eksteriør av Aarslandstua på Borgarsyssel Museum, fotografert 1930. I starten var det høkeri i bygningen, deretter butikk, bygd i tre faser, Glengsgata 16 lå på hjørnet av Glengsgata og Torsbekkgata i Sarpsborg, flyttet til museet i 1926. Til venstre vannpumpe brukt på båten "Fram".

  • Eksteriør av Aarslandstua på Borgarsyssel Museum, fotografert 1930. I starten var det høkeri i bygningen, deretter butikk, bygd i tre faser, Glengsgata 16 lå på hjørnet av Glengsgata og Torsbekkgata i Sarpsborg, flyttet til museet i 1926.
Til venstre  vannpumpe brukt på båten "Fram".
    Eksteriør av Aarslandstua på Borgarsyssel Museum, fotografert 1930. I starten var det høkeri i bygningen, deretter butikk, bygd i tre faser, Glengsgata 16 lå på hjørnet av Glengsgata og Torsbekkgata i Sarpsborg, flyttet til museet i 1926. Til venstre vannpumpe brukt på båten "Fram". Tekst på eske: "Museumsplater" Antakelig fotografert til "Den kulturhistoriske utstilling" ved Olavsjubileet i Sarpsborg 1930, på Østfoldutstillingen, på Borgarsyssel Museum. Østfoldmuseene

Aaslandstua med uthus
De to husene lå opprinnelig på hjørnet av Torsbekkgaten og Glengsgaten. Husenes historie er knyttet til handelsvirksomheten som fant sted i lokalene fra 1840-åra. I denne perioden kjøpte familien Aarsland, som var tideligere Borregaardsarbeidere, huset. Her startet de høkeri (brennevinsutsalg). Aarsland fikk handelsbrev da høkeriet ble opprettet, og etter hvert som trafikken økte, ble virksomheten utvidet til også å omfatte gjestgiveri, krambod og skyss-stasjon. Huset hadde opprinnelig to rom, stue og kjøkken. I to omganger fra 1850 bygget familien Aarsland på for å gjøre plass til den voksende virksomheten. Husets inventar viser i dag hvordan det kunne se ut i et bygg med kombinert foretningsvirksomhet. Huset rommer en krambod, flere skjenkestuer som kan forvandles til sovesaler og privatboligen som tilhørte eierne. Gjestgiveriets uthus, inneholdende staller, vognskur og høyloft. Disse rommene ble innredet med utstyr som vogner, som jo hørte hjemme i en skyss-stasjons uthus.

  • Interiør fra Aarslandsstua på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg, fotografert 1930.
I starten var det høkeri i bygningen, deretter butikk, bygd i tre faser.  Glengsgata 16 lå på hjørnet av Glengsgata og Torsbekkgata i Sarpsborg, flyttet til museet 1926.
    Interiør fra Aarslandsstua på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg, fotografert 1930. I starten var det høkeri i bygningen, deretter butikk, bygd i tre faser. Glengsgata 16 lå på hjørnet av Glengsgata og Torsbekkgata i Sarpsborg, flyttet til museet 1926. Tekst på eske: "Museumsplater" Antakelig fotografert til "Den kulturhistoriske utstilling" ved Olavsjubileet i Sarpsborg 1930, på Østfoldutstillingen, på Borgarsyssel Museum. Østfoldmuseene

Ikke bare fortellinger om reisetrafikken
Bygningene som formidler og representerer eldre tiders reisemåter på Borgarsyssel, forteller også historier om andre temaer. Blant annet berører bygningene og deres historie den økonomiske historien. Det er tydelig at begge skyss-stasjonenes eiere var berørt av overgangen fra naturalhushold med innslag av pengeøkonomi til en blandingsøkonomi der penger etter hvert spilte en stadig viktigere rolle. De to eierne befant seg på forskjellig stadier i forhold til markedsøkonomiens inntog. Aarsland drev en ren foretningsvirksomhet og levde av inntektene fra denne, mens Ferjestans eiere kombinerte markedsøkonomien og naturalhusholdet for å klare seg.

Videre berører særlig Aarslandstua Sarpsborgs nyere handelshistorie og byhistorie. Frem til midten av 1800-tallet var det ikke lov til å drive handel uten bevilgning på landsbygda, og byene hadde nesten enerett til handel. Bøndene i bygdene rundt Sarpsborg var derfor med på å skape et grunnlag for handelsvirksomheten i den unge byen. Allerede få år etter gjenopprettelsen i 1839 var det mellom 20 og 30 høkere og kjøpmenn i byen.

  • Borgarsyssel Museum, interiør fra butikken i Aarslandstua, fotografert 1930.
I starten var det høkeri i bygningen, deretter butikk, bygd i tre faser. Butikken hadde adresse Glengsgata 16 og lå på hjørnet av Glengsgata og Torsbekkgata i Sarpsborg, flyttet til museet 1926.
    Borgarsyssel Museum, interiør fra butikken i Aarslandstua, fotografert 1930. I starten var det høkeri i bygningen, deretter butikk, bygd i tre faser. Butikken hadde adresse Glengsgata 16 og lå på hjørnet av Glengsgata og Torsbekkgata i Sarpsborg, flyttet til museet 1926. Tekst på eske: "Tannlege Aas museumsplater" Østfoldmuseene
  • "Aarslandsgaarden", Glengsgaten 16.
    "Aarslandsgaarden", Glengsgaten 16. Et ekstra bilde med utsnitt av barna. Fotograf er ikke oppgitt på registreringskort, men sammenligner man med ØFB.CLA.UNR.00548 er det temmelig sikkert Chr. E. Larsen som er fotografen (se snøklatter inntil hus). Østfoldmuseene / Østfold fylkes billedarkiv
  • "Aarslandsgaarden", Glengsgaten 16.
    "Aarslandsgaarden", Glengsgaten 16. Et ekstra bilde med utsnitt av barna. Fotograf er ikke oppgitt på registreringskort, men sammenligner man med ØFB.CLA.UNR.00548 er det temmelig sikkert Chr. E. Larsen som er fotografen (se snøklatter inntil hus). Østfoldmuseene / Østfold fylkes billedarkiv

"Aarslandsgaarden", Glengsgaten 16.