<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1392599294090082&ev=PageView&noscript=1" />

  •  (Foto/Photo)
    Hedvig Kolboholen

I 1916 feiret Sarpsborg by sitt 900-års jubileum, og samtidig ble Fortidsminneforeningens Sarpsborg-avdeling stiftet. Foreningens arbeid var konsentrert rundt to viktige oppgaver: Utgravning av St. Nikolas kirkeruin og opprettelsen av et museum i byen. I 1920 fikk foreningen kjøpt bygningen Snekkenes fra Rakkestad. Den ble satt opp som en museums-bygning i tilknytning til den nylig anlagte Ruinparken. Det ble tidlig bestemt at museet skulle være mer enn bare et bymuseum for Sarpsborg, noe arbeidstittelen «Østfold Fylkesmusæum» også bar preg av. Da museet ble innviet den 29. juli 1921, fikk det imidlertid, til manges forundring, navnet Borgarsyssel. Navnet stammer fra det norrøne ordet Borgarsysla som i middalderen var betegnelsen på et område som i hovedsak omfattet det vi i dag kjenner som Østfold fylke.

Bunkeren fra 2. verdenskrig

Utstillingen i bunkeren er laget med bistand fra Sarpsborg Forsvarsforening

Sarpebruas strategiske beliggenhet og Borregaards industrianlegg var viktige for okkupantene under andre verdenskrig, og i 1941-42 ble det bygget et forsvarsanlegg for nettopp Sarpebrua. Bunkeren ved Borgarsyssel Museum inngikk i dette anlegget, men etter krigen ble bunkeren dekket til med jord og etter hvert glemt.

Basert på observasjoner gjort av ansatte på museet av et stort betongelement i bakken mot raskanten ved Borregaard, ble det i 1989 gitt tillatelse til å grave ut og se hva som faktisk befant seg under jorden her. Man fant en tom bunker, men i god stand. Før bunkeren ble dekket med jord var døren blitt lukket igjen og rommene innenfor derfor hermetisert.

Borregaard, som eide grunnen der bunkeren lå, ga museet bruksrett til området, og i 1991 ble det åpnet en miljøutstilling med tema fra okkupasjonsårene 1940-45 i bunkeren.

Den tyske ambassadøren til Norge, Helmut Wegener, besøkte utstillingen under frigjøringsjubileet i 1995. Han kalte bunkeren en Denkmal, altså et minnested. Det har også vært målet med den lille utstillingen i bunkeren, å være til ettertanke. Over hele verden foregår det til enhver tid kriger og væpnede konflikter, og det er et tankekors at menneskene fortsatt bruker våpenmakt for å løse konflikter i stedet for dialog og forhandling. Det er viktig å lære av historien og gjøre det vi kan for at vårt land aldri kommer i en lignende situasjon som da denne bunkeren var i bruk.

%%iframe:{"src": "https://kuula.co/share/collection/7qMbc?fs=0&vr=0&sd=1&initload=0&thumbs=0&info=0&logo=-0", "frameborder": "0", "height": "600", "width": "100%", "style": "border: none;"}

  • foss, Sarpsfossen, Sarpebrua, jernbanespor,
    foss, Sarpsfossen, Sarpebrua, jernbanespor, Utsikt over Sarpsfossen 1931. Østfoldmuseene
  • Vandring på Vollen 4 Bunkeren på Borgarsyssel Museum. Her kan det ha vært et skomakerverksted i middelalderen. Ostfoldmuseene