<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1392599294090082&ev=PageView&noscript=1" />

Rommene på Torderød: Bygningsstrukturen

De siste måneden har Moss by- og industrimuseum publisert en rekke artikler om det pågående arbeidet på Torderød. Nå har fokuset vært rommene og de bygningsarkeologiske undersøkelsene som har blitt gjort der. Det interessante ved slike undersøkelser er å se på hvilke konkrete svar og slutninger vi kan trekke, og hva må vi ha ytterligere belegg for. I de fleste tilfeller må vi ha ytterligere belegg, men det er også mulig å se på husets struktur for å få noen svar. Så hva kan vi lese av Torderøds bygningsstruktur?

Tydelige spor etter endringer

Bygningsstrukturen i huset har tydelige spor etter endringer. Dette ser vi blant annet gjennom plantegnigner, en fra 1923 og en fra 2017.
Om vi setter tilbygget fra 1830 til side og kun ser på hovedstrukturen, ser vi blant annet en form for symmetri, slik som var vanlig på 1700-tallet og for de mer velbårne hus:
Annen og første etasje er relativt like i romplassering, det er symmetri i orienteringen nord/sør, men det er allikevel noen forskjeller.

  • 1/1
    Eileen Jahren Eriksen

Nordenden av huset

De østvendte delene av bygningen har lik oppdeling i første etasje, hvorav begge etasjer har mindre hjørnestuer i hver ende, som flankerer en større sal.
Forskjellene finner vi heller i den vestre delen av bygningen.
De nordlige værelsene som i annen etasje inneholder et større kammers, er i første etasje oppdelt i to; nemlig til kjøkken og et arbeidsværelse (slik det fremstår i oppmålingen fra 1923), i senere tid har disse rommene blitt inndelt på ny for å sette inn et toalett. Uten denne oppdelingen ville disse rommene hatt samme utstrekning.

Sørenden av huset

Om vi går til den sørlige delen er stuen i første etasje betydelig større enn værelset i annen etasje. Den største forskjellen er allikevel entreen i første og annen etasje.
For mens annen etasje har en større gang med trapp og trappegang til loftet, er første etasje oppdelt for å gjøre plass til toalett, men den har også en særdeles mindre utstrekning i det henseende at rommet er rektangulert i orientering vest-øst, mens rommet rett ovenfor er rektangulært delt og orientert nord-sør. Hva kan alt dette bety?

Fulgte de bygningsprinsipper?

Uten belegg vil mye bli spekulasjon, men om borgerskapet fulgte tidens bygningsprinsipper til punkt og prikke på 1700-tallet, vil det si at strukturen i både første og annen etasje skulle være lik.
Altså kan kjøkkenet ha vært særdeles større tidligere og et stort rom, entreen kunne ha hatt samme utstrekning som annen etasje, samt at stuen i første etasje vendt sørvest muligens var mindre.
Kan endringene ha blitt gjort under den store moderniseringen i 1830, da entreen og inngangspartiet fikk et nyklassistisk utseende? Det kan være en teori som vi kan jobbe videre med.

  • 1/1
    Eileen Jahren Eriksen