Rommene på Torderød: Sommerkammer 2

I artikkelen som handlet om korridoren og sommerkammer 1, så vi at disse værelsene har vært en del av en opprinnelig sal – det gjelder også dette rommet. Og som vi så i de to foregående værelsene var ikke den opprinnelige himlingen tilstede (forhåpentligvis skjuler den seg under laget med tak som på et tidspunkt ble nedsunket). Det interessante med dette kammeret er at her finner vi denne ettersøkte himlingen.
Her er nemlig gesims med som er trukket med tannprofilering bevart mot nord/øst. Faktisk så er også vindu og karm fra 1758 (som alltid skal ha hatt en hvitfarge), samt gulv, som ble avdekket etter fjerning av lag og linoleum. Slik som de resterende rommene i annen etasje har dette gulvet også fallende bredder.

I dette rommet har det også blitt avdekket en dør, som trolig skal være fra 1700-tallet.
Denne skal ha vært hoveddøra mellom salen og kammerset i nordøstre del av 2.etasje. og ble trolig kledd inn ved etableringen av sommerrom og oppdeling i 1898.
Dobbeltdøra ble da panelt-igjen, og skal ha stått slik frem til 1939, og da skal den ha blitt åpnet, men igjen ble den panelt inn etter 1952.
Ettersom døren har stått bak et lag med panel, har ikke denne døren gjennomgått mange transformasjoner i henhold til farge, og den opprinnelige fargen skal være hvit.

Som nevnt tidligere er dette rommet et resultat av tredeling av en større sal (jfr. tidligere artikler om sommerkammer 1 og korridoren), derfor kom det også på plass en brannmur i 1898.
Interessant nok finnes det her gjemt en nyklassisismetapet fra tiden før oppdelingen, som kan være fra 1860-årene. Kan dette ha vært utseende som selve salen har hatt på et tidspunkt?
Til denne tanken er det knyttet flere usikkerheter, håpet er at tapeten har vært i bruk som dekorativ tapet, men Jon Brænne tenker seg på grunn av tapetens kvalitet, at denne heller har blitt brukt som vindtetting.

Ellers har rommet hatt farger som oker, gult, og beige frem til dagens gråhvite farge, værelset skal også ha hatt brystningspanel som dessverre var vanskelig å avdekke. Dekor- og detaljmessig bærer rommet dessverre preg fra 1939.

Hva tenker vi nå da om salen? Dessverre har dette store rommet gjennomgått store strukturelle og stilmessige endringer. Utenom kvaliteter som går på det bygningsmessige som gulv, tak og vinduer, er det svært lite igjen i henhold til farger og tapet, noe som gjør oppgaven i å tilbakeføre rommet vanskelig.
Det blir derfor interessant å følge med hvordan dette rommet vil fremstå i 2020, når rommet har blitt til et stort rom fremfor tre mindre.