"Smaalens" 75 år – Markedet som samlet Østfold

Momarken nevnes i kilder så tidlig som i 1611, og var i mange år et populært marked – kanskje litt for populært. I 1830 ble det nemlig stengt. Fylla hadde skylda! Det ble solgt brennevin fra hele 207 ulike utsalgssteder på Momarken. Det var ikke bare moralen som fikk lide, mente datidens myndigheter – det var ulykker, bråk og tomme lommebøker, med de personlige konsekvenser det medførte for den enkelte, som satte en stopper for det hele. Moss opplevde noe av det samme på 1830-tallet, da Mossemarken ble forbudt av lignende grunner.

Da Smaalensmarken ble arrangert for aller første gang på Borgarsyssel i 1950, var det i en helt annen ånd. Her var det ikke flatfyll og bråk som gjaldt, men heller "muntre løyer som alle fordøyer". Det var daværende fylkeskonservator og museumsdirektør Jens Lauritz Opstad (1917–2003) som sto bak ideen. Han beskrev marken som et eksperiment i gammel stil – preget av «humør og munterhet», og mente vi trengte å bli litt flinkere til å ikke ta alt – og oss selv – så alvorlig.

Navnet Smaalensmarken valgte han med omhu. Som leder for fylkesmuseet ville han lage et arrangement for hele Østfold, og brukte det gamle navnet på fylket – Smaalenene – for å understreke den historiske tilknytningen. Inspirasjonen kom trolig mens han arbeidet med en artikkel om det gamle Momarken, og han hentet også ideer fra «Oslo Marken», som på den tiden ble gjenopplivet i hovedstaden.

Åpningsåret 1950 gikk marken av stabelen fra 8. til 16. mai, med kveldsåpent frem til kl. 23. Inngangsbilletten kostet én krone for voksne og femti øre for barn. Hver dag bød på noe nytt: flammeslukeren Ali Baba fra Cirkus Arnardo, lirekassemann, spåkone, musikkorps, loppesirkus, barnas dag, moterevy med kjoler fra gamle dager, og spesialdager for både bønder, husmødre, russ og byens ulike yrkesgrupper. Og selvfølgelig var det dans: Walstrøms Trio spilte opp til en svingom flere ganger.

Konkurranser og leker var populære, blant annet taukamp mellom brannmenn fra Fredrikstad og Sarpsborg, mellom skoleklasser og yrkesgrupper, og ikke minst den klassiske «benkroken» for menn og gutter. Publikum strømmet til – 800 på åpningsdagen, 1 500 dagen etter, og hele 4 000 da lørdagen kom. Inntektene ble betydelige; et overskudd på 12 000 kroner, som tilsvarer rundt 305 000 kroner i dag.

Men viktigst av alt: Østfoldingene elsket det. Sarpsborg Arbeiderblad fanget stemningen gjennom unge Aslak Pedersen, som uttalte:

– Tønna var det aller morsomste, men stokken var ubegripelig full av grønnsåpe, og så ramla jeg i nettet.
– Du slo deg ikke da?
– Nei da, det var bare moro.
– Prøvde du tombolaen eller lykkehjulet?
– Nei, jeg var blakk… men jeg skal på marken igjen til lørdag, da har jeg fått lønning – og da skal jeg bruke opp hver eneste øre!

Sarpsborg Arbeiderblad kunne underveis melde at "Sarpsborg-folk har bare godt å si om Smaalensmarken" (13. mai, 1950). Men det gjaldt ikke bare sarpinger. Dette var hele Østfold sitt marked. Det hadde vært Opstads idé; Østfold trengte noe å samles om, og prosjektet var i så måte vellykket. Opstad og hans folk hadde vært så "lure" å invitere inn aktører fra flere deler av fylket. Den 16. mai sto russ fra alle gymnasier i Østfold for liv og rør på marken. Når bønder ble invitert til å møte med ei ku eller to, til eksteriørbedømmelse, da kom de fra fjern og nær. Tautrekkingen gikk også på tvers av kommunegrensene, og artister, salgskoner, frivillige og andre bidragsytere favnet vidt over kommunegrensene. 

Alle fylkets aviser var også på plass og dekket arrangementet. De meldte med begeistring om suksessen første dag, noe som førte til at folk fra andre byer og plasser satte seg på tog eller buss for å få med seg resten av programmet.